Vitebegjær og forestillingsevne i sakprosa
Hver sakprosaforfatter må finne sin egen vei mellom sakens nødvendighet og prosaens frihet.
Essay
Fra vindmøller til mørke rom: Digitale offentligheter med totalitære mikrosamfunn
Demokratiske idealer blir utfordret fra flere hold i vår tid. Seks sakprosabøker fra 2021 belyser hvordan.
Solstads tro og tvil: Modernisme, kommunisme, frigjøring
Kommunismen ser ut til å være en vel integrert del i Dag Solstads tenkning om kultur og litteratur. Men bare én av bidragsyterne i festskriftet til Solstads 80-årsdag tar ubehaget med å kommentere forholdet mellom litteratur og politikk i det feirede forfatterskapet.
Livets mysterier – biologiens hva, hvordan og hvorfor
Liv, død og samliv er de store temaene i naturvitenskap og filosofi. Høstens bøker om livets opprinnelse og utvikling gir oss siste nytt.
Tyvens historie
To dager etter lansering ble boken hans drept ved hjelp av et hittil ukjent ord: kunnskapstyveri. Men hvilke regler hadde Hugo Lauritz Jenssen egentlig brutt? Dette er en sakprosa-etisk etterforskning.
Anemoner på tundraen – nye ord for nye tanker
Oversettelse, språkrøkt og filosofi møtes i omgangen med ordenes rotsystemer.
Den evige morgenstemning. Hvordan vår iboende reiselyst blir til sakprosa
Reiselitteratur kan man ha glede av både før og etter ferieturen.
Et ufullstendig språk for politisk ondskap
Årets utgivelser om 22. juli tar et etterlengtet oppgjør med vår manglende evne til å forstå den høyreekstreme terrorens politiske dimensjoner, men gir ingen eller overfladiske svar på terroristers glidning fra radikale ideer til voldelig handling.
Hva skal vi med kommentariatet?
Meningsjournalistikken har fått hard konkurranse fra sosiale medier og er i endring. Men vi trenger den kanskje mer enn noen gang.
I statens fråvær
Tilhøva er vanskelege for bokbransjen på det afrikanske kontinentet. I det totale fråværet av offentleg støtte og tilrettelegging har bistand frå Kopinor og NFFO på nokre vis fått statens rolle.
Gratisarbeid i bokbransjen
Det er egentlig synd at det finnes en aura av opphøyethet rundt litteraturen, for da ser vi ikke hvordan den produseres.
Forsøksvis forførande formuleringar
Blomar i bruksprosa: Trass håpet som tindrar blåkvitt frå skjermen, er den jamne Tinder-teksten minimalistisk og anonym på grensa til det sjølvutslettande.
Over til krigen. Sakprosa om andre verdenskrig 75 år etter frigjøringen
Sakprosadebatten om krig og okkupasjon startet ut med høy temperatur rundt Den norske Forfatterforenings æresrett og avslutter med høy temperatur rundt holocaust i Norge. Men det som gjør mest inntrykk i bokåret er nyskrevne referanseverk – basert på års forskning og arbeid.
Gjennomtenkte svar på komplekse krav
Forfattarane bak haustens nye læreverk i norsk tar hardt i for å gjere elevane til kritiske lesarar. Men kvifor er dei så politisk korrekte i tekstutvalet?
Vi, mennesker
Dagens skoleelever må sove tungt i timen for å overse at spørsmålet om bærekraft er et av de viktigste vi står overfor. Men hvem er de nye skolebøkenes «vi»?
