Den kunstige forfatterens fremtid
Vi står på terskelen til en ny æra i skrivekunsten, en tid hvor kunstig intelligens blir en sentral medhjelper som forsterker evnene til forfattere, oversettere, undervisere og alle andre skribenter.
Essay
Tapt i skrift- og språkendring
Kinas språkpolitikk har ført til stadige skifter av skriftsystem for uigurisk, fra arabisk til kyrillisk, latinsk og uigurisk-arabisk. Abduweli Ayup forteller om hvordan opplevelsen av dette formet hans sterke engasjement for å bevare uigurisk språk og historie.
Gaven fra mor
Min reise har gått fra muntlig lulesamisk til lulesamisk som skriftlig forskningsspråk. Å skrive på morsmålet tar lenger tid, for jeg må finne og utvikle ord i det som tradisjonelt er et muntlig språk. Likevel gir det en slags frihetsfølelse.
Nytt blikk på historia
Å omskriva gamle barnebøker kan representera ei forflating. Å omskriva kulturhistoria det motsette.
Riksrevisjonen – et viktig kontrollorgan
Riksrevisjonens uavhengighet overfor Stortinget har blitt vesentlig styrket etter at institusjonen i 2021 ble gjenstand for omfattende kritikk for å ha latt seg instruere og ikke oppfylt offentlighetsprinsippet.
Historia reforhandla
Den internasjonale diskusjonen om postkolonialistiske perspektiv og holocaust som går føre seg no, viser kor komplisert, sårbar og bitter reforhandling av historia kan vere.
Debatt uten ende? «Michelet-debatten» etter nyutgivelsen av Hva visste Hjemmefronten?
Problemet med Marte Michelets fremstilling er ikke hvilke spørsmål hun tar opp, men den manglende viljen og evnen til å undersøke kildematerialet så fordomsfritt som mulig.
Kjøtet revidert: Om bibelomsetjing til norsk
’Menneskenatur’, ‘syndig natur’, ‘kropp’, ‘kjøt og blod’ eller berre ‘kjøt’? Ein historisk gjennomgang av omsetjarval for det greske ordet sarx viser korleis både språket og prinsippa for omsetjing har endra seg.
Et ess på hånda? 22. juli-ordskiftet og forestillingen om politiske spill-sfærer
I Utøya-kortet viser Snorre Valen hvordan mange av de som ble direkte rammet av terroren 22. juli 2011 har blitt hindret i å fortelle om erfaringene sine. Lest i et relasjonelt perspektiv sier boka også noe vesentlig om hvordan det er mulig å la andre komme til orde.
Skandinavisk bokbørs
Svenske og danske storkonsern har forsynt seg grovt av norske forlag de siste årene, og mellomstore forlag blir kjøpt opp av de største. Hvordan vil det påvirke norsk bokbransje? Flere spår en oppblomstring av uavhengige småforlag.
Bokbørsen: Betraktninger fra nabolandene
Storytels oppkjøp av forlagsgruppen Norstedts kom til å omdefinere bokutgiving i Sverige. I Danmark ser man at det, samtidig med at de dominerende forlagene forskanser seg, vokser fram en hel skog av små kvalitetsforlag.
Til høyre for rasjonaliteten
Ytre høyre har lang tradisjon for å utøve press mot demokratiet, viser et knippe av fjorårets sakprosabøker.
Bøker som virker i verden
Bjørn Olav Jahrs bøker kan leses som oppfordringer til å tilegne seg et mer kritisk og selvgranskende blikk.
Barnesakprosa 2022: et overblikk
Bakterier bæsjer gull. Giftmordersker halshugges. Kong Harald vitser med sin egen familiehistorie. Og omviseren på det nye Nasjonalmuseet får interessante innspill fra barna. Alt dette og mere til finner du i sakprosabøkene for barn og unge fra 2022.
Sakprosaåret 2022: Breidde, vekt og tyngde.
2022 baud på ei rekke omfangsrike, godt fortalde og godt dokumenterte verk – og biografiane handlar om menn.
Beretning om mordet på en dikter
Troen på at frigjøringen ikke er langt unna, er eneste håp i disse blodige dager. Håpet bringer meg alltid tilbake i tid. Desember er alltid like motbydelig, selv om det har gått 24 år siden de vonde dagene etter drapet på poeten Mohammad Mokhtari.
