Kreativitet og kompromiss
Skillet mellom skjønn og sak er en stor begrensning for forfatteres kreativitet og utfoldelse.
Essay
Makt for de maktesløse – om hekser, kvinnekropp og DIY
Å gjøre det selv, er intenst frigjørende.
Fusk og frihet i akademia
En kommentar til Innst. 169 L (2023–2024) om Lov om universiteter og høyskoler
Å leve i mangel på død
7. oktober-krigen er ikke den første israelske krigen mot Gaza eller palestinerne. Heller ikke er Israel den eneste staten i Midtøsten som får terrorisere en hel befolkning mens vestlige land, som ellers er dypt involvert i regionen, ser en annen vei.
Kampene vi arver
Du ble født på Jordens dag, 22. april 2021. Midt under pandemien, i en krise drevet fram av avskoging, habitatødeleggelse og klimaendringer. Jeg skjønner nå hvorfor enkelte velger å ikke få barn, men du var alltid ønsket, mijo. Jeg lurer på hvordan du vil betrakte våre beslutninger og handlinger, eller rettere sagt mangel på beslutninger og handlinger. Og siden du ikke arver jorden av meg, men jeg låner den av deg, er jeg lei for hvordan det har blitt, nene. Jeg vet ikke hva jeg skal si om framtidsutsiktene.
Det store i det smale
Konklusjonen på tre års tidsskriftturné: Et smalt tidsskrift strekker seg alltid også utover seg selv. Et tidsskrift er det motsatte av kulturindustri.
Bokskrivingens syv dødssynder og hvordan man unngår dem
Hans har en lysende idé han vil utforske i et stort og spennende bokprosjekt. Han har bare ikke fått skrevet noe ennå. – Nå skal du høre her, sier jeg til Hans. – Så skal jeg fortelle deg hva du ikke må gjøre.
En god vask redder ikke en dårlig oversettelse
Hvis både forlagene, oversetterne og leserne vil ha boka ferdig så fort som råd er, overlever ikke oversetteriet som håndverk.
Norsk stil
En biografi, en populærvitenskapelig fagbok og en reiseskildring. Her har forfatterne tatt mange stilvalg. Hva er effekten av disse valgene?
Mot undergangen
Den oversatte filosofien til småforlagene Existenz og H//O//F kretser om det samme spørsmålet: Hvordan overleve på en døende klode?
Kunstig intelligens og den menneskelige skaperkraftens fremtid
Maskiner kan nå skrive og skape bilder, men bare mennesker kan både skape og vite at det er det vi gjør. Derfor vil sakprosaister ha nok å gjøre i tiden fremover.
Den kunstige forfatterens fremtid
Vi står på terskelen til en ny æra i skrivekunsten, en tid hvor kunstig intelligens blir en sentral medhjelper som forsterker evnene til forfattere, oversettere, undervisere og alle andre skribenter.
Tapt i skrift- og språkendring
Kinas språkpolitikk har ført til stadige skifter av skriftsystem for uigurisk, fra arabisk til kyrillisk, latinsk og uigurisk-arabisk. Abduweli Ayup forteller om hvordan opplevelsen av dette formet hans sterke engasjement for å bevare uigurisk språk og historie.
Gaven fra mor
Min reise har gått fra muntlig lulesamisk til lulesamisk som skriftlig forskningsspråk. Å skrive på morsmålet tar lenger tid, for jeg må finne og utvikle ord i det som tradisjonelt er et muntlig språk. Likevel gir det en slags frihetsfølelse.
Nytt blikk på historia
Å omskriva gamle barnebøker kan representera ei forflating. Å omskriva kulturhistoria det motsette.
Riksrevisjonen – et viktig kontrollorgan
Riksrevisjonens uavhengighet overfor Stortinget har blitt vesentlig styrket etter at institusjonen i 2021 ble gjenstand for omfattende kritikk for å ha latt seg instruere og ikke oppfylt offentlighetsprinsippet.
