Sakprosadebatten om krig og okkupasjon startet ut med høy temperatur rundt Den norske Forfatterforenings æresrett og avslutter med høy temperatur rundt holocaust i Norge. Men det som gjør mest inntrykk i bokåret er nyskrevne referanseverk – basert på års forskning og arbeid.
Forfattarane bak haustens nye læreverk i norsk tar hardt i for å gjere elevane til kritiske lesarar. Men kvifor er dei så politisk korrekte i tekstutvalet?
Dagens skoleelever må sove tungt i timen for å overse at spørsmålet om bærekraft er et av de viktigste vi står overfor. Men hvem er de nye skolebøkenes «vi»?
Når digitaliseringen treffer klasserommet, er alt i spill: Læreboka, forfatterrollen, lærerrollen og undervisningspraksisen. Den utfordrer oppfatningen av hva det vil si å være et lærende menneske.
Det går en verdikamp gjennom det norske tegneseriefeltet. Sjangerserier står mot auteurserier, Raptus tegneseriefestival i Bergen mot Oslo Comics Expo – og nettsidene Serienett mot Empirix. Har tidsskriftet Empirix, i en tid der tegneseriene brer seg utover bokbransjen, nådd målsetningen om en mer informert offentlig samtale om mediet?
Bokbransjen nyt godt av statsstøtte og særordningar. Samstundes er medianinntekta til ein forfattar om lag ein tredel av det ein godt betalt konsernsjef får i bonus på eit år.
I vår mistet to av Norges fremste tegnere avisengasjementene sine. Fem år etter attentatet mot Charlie Hebdo-redaksjonen viser redaktørene til dårlig økonomi, andre peker på redselen for å krenke. Det var lett å si Je suis Charlie, men hvem vil kjempe for satiren når det faktisk koster noe?
Det er et stort spørsmål – kanskje for stort? At Prosa har vært viktig, er det likevel ingen tvil om. Men 25-åringen bør ha enda større ambisjoner fram mot 30-årsdagen.
Det eksperimenteres med form, og kvaliteten er ujevn. Om ikke lederen per definisjon er en kompleks sjanger, så kan jo godt lederskribenten være det?
Når du ikke får den evalueringen du synes du fortjener, er det like greit å gjøre jobben selv.
Den raske utviklinga av omsetjing ved hjelp av kunstig intelligens er i ferd med å endre vilkåra for profesjonelle omsetjarar.
Hekser, politikere og vikinger. Eller klima, hjerne og helse. Den som leter etter entydige tendenser i dansk og svensk sakprosa akkurat nå, har ingen enkel oppgave.
Haddy Njies bok om henne selv og Trond Giske bryter like mange punkter i Vær Varsom-plakaten som VGs sak om Sofie Bakkemyr og Trond Giske fra Bar Vulkan.
Hvordan kan sakprosaforfatteren sy sammen det allmenne og det mer konkrete til en lesverdig helhet? Ni gode bøker fra 2019 demonstrerer at dette kan løses på ulikt vis.
– Noko om å skrive sakprosa om musikk? Sikker på at du vil ha det, altså? surmula eg til redaktøren då spørsmålet kom. For ingen vil vel ha sakprosa om musikk?
Hva vil det egentlig si å skrive om kunst? Må kunsten innta hovedrollen, eller kan den brukes slik vi vil? Oda Bhar ser på fem nyutgitte bøker der kunsten på ulike måter veves sammen med livet.
