I statens fråvær
Tilhøva er vanskelege for bokbransjen på det afrikanske kontinentet. I det totale fråværet av offentleg støtte og tilrettelegging har bistand frå Kopinor og NFFO på nokre vis fått statens rolle.
Årets andre nummer av Prosa er ute!
Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.
Levende historie
I Mona Ringvejs uvanlige historieskriving går formidlingen av kunnskap sammen med kritisk refleksjon over kunnskapsdannelsens betingelser.
Mona Ringvej
Landet mot nord. 1000 år. 22 personer. Én historie.
Spartacus, 2020
Gratisarbeid i bokbransjen
Det er egentlig synd at det finnes en aura av opphøyethet rundt litteraturen, for da ser vi ikke hvordan den produseres.
Slaget om mottakinga
Ved ei rekkje tilfelle den siste tida har sakprosaforfattarar oppsøkt debattspaltene for å forsvare bøkene sine mot kritikk. Har sakprosakritikarane blitt tøffare, eller har terskelen for å svare blitt lågare?
Litteraturkritikkens grenseverdiar
Ordet grenseverdi blir i medisin brukt om verdiane som definerer det normale og kva som er eit akseptabelt nivå av det potensielt skadelege (som kjemikaliar og støy). Grenseverdi som tema for årets andre Prosa viser til både problem og verdiar som oppstår når grenser blir kryssa.
Ute nå
Debatt
Hvorfor skal jeg dokumentere «faktafeil» jeg aldri har påpekt?
Erik Martiniussen misforstår kritikken min mot boka Krigen mot bakteriene. Derfor er det verken mulig eller interessant å svare på spørsmålene han stiller.
Har du lest hele boka, Bjørkdahl?
Ved å fare med harelabb over 12 lærebøker og klippe litt herfra og derfra for å underbygge sine påstander, gjør Bjørkdahl seg skyldig i en forseelse av samme type som han mener forfatterne av alle disse lærebøkene har gjort, nemlig å skjære alle over én kam.
Når fagkritikk fremmes som litteraturkritikk: Hvordan skal forfatterne svare?
Forfattere kommentere ikke anmeldelser av sine egne bøker. Slik er sedvanen og slik bør det være. Kritikerne står selvfølgelig fritt til å mene hva de vil om de bøkene de anmelder. Men hva gjør forfatteren om det reises fagkritikk mot boken i en generell anmeldelse?
Fortsatt like lettvint fra Taraku
SyloTaraku gjør en vri på den irriterte forfatterens «Her har anmelderen åpenbart ønsket seg en annen bok», og prøver å parkere min vurdering av Frihetskampen som «en avsporing av en viktig debatt».