Prosa #3 24 Hjelp!
Et nummer om trygd og selvhjelp
Skillet mellom skjønn og sak er en stor begrensning for forfatteres kreativitet og utfoldelse.
Under pandemien oppdaga mange frilansarar og kulturarbeidarar at inntektene deira fall bort over natta. Kunne borgarløn ha vore ei løysing?
Hjelp, de drar til Sveits! er en underholdende og ambisiøs analyse om furtne milliardærer og venstresidens problemer.
Et eget Nav-kontor med kompetanse på kunstnerøkonomi burde være en nobrainer for en regjering med velorganisert arbeidsliv som fanesak.
Sæveraas synes å mene at tekster har en naturgitt sjangertilhørighet: Han vil vite hva de «er», i seg selv. Men det finnes ikke noen nøytral og overordnet instans som kan gi svar på dette spørsmålet.
For NFFO som politisk aktør har bruken av kunstbegrepet først og fremst en praktisk og fagpolitisk begrunnelse.
For sakprosaen vil det være en fordel om kunstbegrepet snevres inn heller enn å utvides.
I ein kommentar til boka mi, Kjønnstru. Kampen om røynda, blir Anja Sletteland så irritert på boka og meg, at ho rett fram skriv at det er viktigare å finna ut korfor ho blir irritert, enn å vurdera det eg skriv om sak.