Mens mange tenåringsgutter starter sakprosalesinga med sportsbiografier som Jeg er Zlatan, fristes flertallet av jenter i større grad av «femoarer» som Forbilde av suksessbloggeren Sophie Elise. Hva er det med disse bøkene som engasjerer så sterkt?
Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye lærplanen i norsk.
Domstolens problemer med å presentere en sammenhengende fortelling i Orderudsaken indikerer at flere av rettens konklusjoner om sakens fakta ikke stemmer.
Hvilke temaer regnes som historiske? Hvordan spiller følelser og analytisk forståelse sammen når historie skrives?
Hva skjer egentlig i komiteene som velger og vraker for innkjøpsordningen, kårer de beste og deler ut priser?
Det finst (minst) to måtar sakprosaspråk kan vere godt på. Det kan gjere seg usynleg og gå opp i ein høgre einskap med innhaldet, eller det kan dra merksemda til seg.
Språkvaskernes redigeringsarbeid kan løfte kvaliteten i et manuskript vesentlig. Men pengene og æren ser de lite av.
Uklare sjangerkategorier som gjør det mulig å ri flere hester samtidig, representerer et problem for sakprosaen.
Vi mennesker har en tendens til å starte prosesser vi ikke forstår utgangen av. Det blir tydelig i fem av fjorårets grønne sakprosautgivelser.
Til tross for våre skavanker, fortsetter mennesket å fascinere. Kropp, gener og evolusjon står sterkt i et knippe oversatte sakprosabøker fra 2018.
Det ligger begrensninger i Marte Michelets bruk av Holocaust som eneste perspektiv på andre verdenskrig. Likevel har hun bidratt til å endre bildet av norsk krigshistorie.
Tom Kristiansen (f. 1953) er professor i moderne historie ved UiT Norges arktiske universitet. Leier NFR-programmet «In a World of Total War: Norway 1939–1945».
I mangel av retningslinjer blir etiske vurderinger i sakprosa overlatt til ryggmargsreflekser, personlig smak og frykt for konsekvenser. Resultatet kan være færre modige bøker.
TYSKLAND (PROSA): Drømmer du om å slå igjennom som sakprosaforfatter i Tyskland? Da gjelder det å skrive historier om mennesker som vandrer i Guds frie natur mens de tenker store og eksistensielle tanker om tilværelsen.
Et lynkurs i “manneblikket” innenfor reklame, porno, kunst, musikkliv, litteratur og kritikk.
Når sant skal seiast: Ingen har i vår tid har gjort meir og betre arbeid for det nynorske skriftmålet enn Ottar Grepstad. Spørsmålet er om arbeidet hans – alle orda – peikar framover.
Tre ulike beretninger om den store populærkulturelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land de siste tiårene.
