Det finnes en «god» true crime
Tre nylig oversatte bøker gir håp for en forslått og blodig sjanger.
Essay
Nye formater, nye muligheter
Lesebrett, nettbrett, PC, papir, strømmet lydbok, lydbok på CD, i MP3-format eller på mobil. Hva skjer med lesevanene til unge og eldre sakprosalesere?
Les med den stemma du har
Trenden er tydeleg: Folk vil lytte til bøker, ikkje lese dei sjølve. No snusar også nokre sjølvpubliserande forfattarar på lydbokmarknaden.
Plagierande podkastar
Ei rekkje kjende podkastar har fått plagiatskuldingar mot seg. Det er ei utfordring for ein sjanger med potensial.
Informasjonskrigen
I krigen i Ukraina er informasjonsutvekslingen som vi er så avhengige av, blitt en del av selve slagmarken.
Om å gjøre nøden til et salgbart produkt
En naken sofist stiller seg laglig til for hugg ved å kritisere sammensausingen av sak og selv i offentligheten.
Skap rom for kunnskapslitteraturen! Ope brev til statsråd Ola Borten Moe
Kunnskapslitteraturen har lite kommersielt potensial og blir sjeldan inkludert i innkjøpsordninga. Likevel er han viktig. Vi treng ei utgreiing med framlegg om konkrete tiltak som kan gi betre vilkår for denne litteraturen.
Synk eller svøm
I en ideell verden vil en god bok alltid finne veien til sine lesere. I virkeligheten er forfattere og forlag avhengige av god markedsføring. Hva skal til for å kapre lesernes gunst, og har det blitt forfatterens oppgave å skaffe seg oppmerksomhet for å selge bøker?
Bombesikre grekere og bibelske vaskemaskiner: Anakronismer i oversettelser
Oversettere av eldre tekster må finne idiomatiske uttrykk som en moderne leser kan forstå. Men hvor langt skal vi gå for å tilpasse språket til vår tid?
Hvor er det blitt av narkobiografiene?
I de typiske narkobiografiene kan det være vanskelig å vite hva som er moral og hva som er realiteter.
Under skaldeløyve
Midt i alt løgn og fanteri tilkjennegir Mímir Kristjánsson en sterk lengsel etter å være oppriktig, med seg selv og sitt syn på verden.
Å lese fangeberetninger fra andre verdenskrig i dag
Vi er alle prisgitt historien og vår egen historisitet. Men kjennskap til sjanger og de enkelte fangeberetningenes tilblivelse kan veie noe opp for vår egen tidsavhengige forståelse.
Hva tjente Hjemmefronten?
En tegneserie fra 1946 retter sterk kritikk mot brakkebaroner og Hjemmefrontens vegring mot å straffe dem etter krigen. Er serien interessant også i dag?
Vitebegjær og forestillingsevne i sakprosa
Hver sakprosaforfatter må finne sin egen vei mellom sakens nødvendighet og prosaens frihet.
Fra vindmøller til mørke rom: Digitale offentligheter med totalitære mikrosamfunn
Demokratiske idealer blir utfordret fra flere hold i vår tid. Seks sakprosabøker fra 2021 belyser hvordan.
Solstads tro og tvil: Modernisme, kommunisme, frigjøring
Kommunismen ser ut til å være en vel integrert del i Dag Solstads tenkning om kultur og litteratur. Men bare én av bidragsyterne i festskriftet til Solstads 80-årsdag tar ubehaget med å kommentere forholdet mellom litteratur og politikk i det feirede forfatterskapet.
