Store norske leksikon er både flittig brukt og heftig debattert. Hvordan forvalter SNL rollen som premissleverandør i norsk offentlighet, og hvordan vil de forvalte dette ansvaret når de nå skal utforme et leksikon spesifikt for barn og unge?
For å finne tidlig frigjøringslitteratur og sakprosa som omhandler lesbiske på norsk, må vi lete i internblader, og i artikler som i Kvinnens Årbok.
I dette oversynet vil eg hente fram ulike sakprosabøker som har gjort inntrykk på meg, og som truleg har vore viktig lesing for å hjelpe unge og eldre ut av skapet.
Tre nylig oversatte bøker gir håp for en forslått og blodig sjanger.
Lesebrett, nettbrett, PC, papir, strømmet lydbok, lydbok på CD, i MP3-format eller på mobil. Hva skjer med lesevanene til unge og eldre sakprosalesere?
Trenden er tydeleg: Folk vil lytte til bøker, ikkje lese dei sjølve. No snusar også nokre sjølvpubliserande forfattarar på lydbokmarknaden.
Ei rekkje kjende podkastar har fått plagiatskuldingar mot seg. Det er ei utfordring for ein sjanger med potensial.
I krigen i Ukraina er informasjonsutvekslingen som vi er så avhengige av, blitt en del av selve slagmarken.
En naken sofist stiller seg laglig til for hugg ved å kritisere sammensausingen av sak og selv i offentligheten.
Kunnskapslitteraturen har lite kommersielt potensial og blir sjeldan inkludert i innkjøpsordninga. Likevel er han viktig. Vi treng ei utgreiing med framlegg om konkrete tiltak som kan gi betre vilkår for denne litteraturen.
I en ideell verden vil en god bok alltid finne veien til sine lesere. I virkeligheten er forfattere og forlag avhengige av god markedsføring. Hva skal til for å kapre lesernes gunst, og har det blitt forfatterens oppgave å skaffe seg oppmerksomhet for å selge bøker?
Oversettere av eldre tekster må finne idiomatiske uttrykk som en moderne leser kan forstå. Men hvor langt skal vi gå for å tilpasse språket til vår tid?
I de typiske narkobiografiene kan det være vanskelig å vite hva som er moral og hva som er realiteter.
Midt i alt løgn og fanteri tilkjennegir Mímir Kristjánsson en sterk lengsel etter å være oppriktig, med seg selv og sitt syn på verden.
Vi er alle prisgitt historien og vår egen historisitet. Men kjennskap til sjanger og de enkelte fangeberetningenes tilblivelse kan veie noe opp for vår egen tidsavhengige forståelse.
En tegneserie fra 1946 retter sterk kritikk mot brakkebaroner og Hjemmefrontens vegring mot å straffe dem etter krigen. Er serien interessant også i dag?
