Den evige morgenstemning. Hvordan vår iboende reiselyst blir til sakprosa
Reiselitteratur kan man ha glede av både før og etter ferieturen.
Et ufullstendig språk for politisk ondskap
Årets utgivelser om 22. juli tar et etterlengtet oppgjør med vår manglende evne til å forstå den høyreekstreme terrorens politiske dimensjoner, men gir ingen eller overfladiske svar på terroristers glidning fra radikale ideer til voldelig handling.
Prosa #4 2021 er ute!
«Boka er en allmenning hvor vi samarbeider om å løse problemer og belyse utfordringer kritisk», skriv Kjetil Røed i bokessayet «Reflekterende sorgarbeid». Det er éi av tilnærmingane til temaet for haustens første Prosa: «Vegen vidare». Korleis reiser vi oss og går vidare etter personlege og kollektive kriser? Aktuell sakprosa både skildrar og praktiserer krisebearbeiding.
Oppgjør med nasjonalskalden
Dingstad viser en antisemittisme i Hamsuns skrifter vi har unnlatt å ta opp i full bredde, men som det nå vil være umulig å late som ikke eksisterer.
Ståle Dingstad
Knut Hamsun og det norske Holocaust
Dreyer Forlag, 2021
Sorgarbeid, tankearbeid
«Boka er en allmenning hvor vi samarbeider om å løse problemer og belyse utfordringer kritisk», skriv Kjetil Røed i bokessayet «Reflekterende sorgarbeid». Det er éi av tilnærmingane til temaet for haustens første Prosa: «Vegen vidare». Korleis reiser vi oss og går vidare etter personlege og kollektive kriser? Aktuell sakprosa både skildrar og praktiserer krisebearbeiding.
Ute nå
Debatt
Friis Nilsens nasjonale Hamsun
I meldinga av Ståle Dingstads Knut Hamsun og det norske Holocaust kjem Håvard Friis Nilsen med nokre merkelege påstandar om Hamsun, om forholdet mellom Hamsun og venstrerørsla og om moderne nasjonsdanning og antisemittisme.
Hvorfor skal jeg dokumentere «faktafeil» jeg aldri har påpekt?
Erik Martiniussen misforstår kritikken min mot boka Krigen mot bakteriene. Derfor er det verken mulig eller interessant å svare på spørsmålene han stiller.
Har du lest hele boka, Bjørkdahl?
Ved å fare med harelabb over 12 lærebøker og klippe litt herfra og derfra for å underbygge sine påstander, gjør Bjørkdahl seg skyldig i en forseelse av samme type som han mener forfatterne av alle disse lærebøkene har gjort, nemlig å skjære alle over én kam.
Når fagkritikk fremmes som litteraturkritikk: Hvordan skal forfatterne svare?
Forfattere kommentere ikke anmeldelser av sine egne bøker. Slik er sedvanen og slik bør det være. Kritikerne står selvfølgelig fritt til å mene hva de vil om de bøkene de anmelder. Men hva gjør forfatteren om det reises fagkritikk mot boken i en generell anmeldelse?