I en verden hvor angsten for å ikke være bra nok er stor og muligheten for sosiale sanksjoner allerede er overveldende, presenterer Espen Gamlund like godt en moralfilosofi som argumenterer for vår rett til å dømme hverandre.
Espen Gamlund
Kunsten å moralisere
Dreyer, 2021
Kommunismen ser ut til å være en vel integrert del i Dag Solstads tenkning om kultur og litteratur. Men bare én av bidragsyterne i festskriftet til Solstads 80-årsdag tar ubehaget med å kommentere forholdet mellom litteratur og politikk i det feirede forfatterskapet.
Erle Marie Sørheim leverer et aktuelt forsvar for den skarpe satirens plass i demokratiet, men Karikaturenes historie er langt unna å være et helhetlig oversiktsverk.
Erle Marie Sørheim
Karikaturenes historie. Fra hulemalerier til Charlie Hebdo
Humanist Forlag, 2021
Nyanser, mellomposisjoner og selvkritiske blikk på moderniteten har forsvunnet i Gunnar Skirbekks tekstsamling om religion i moderne samfunn.
Gunnar Skirbekk
Religion i moderne samfunn
Dreyer, 2021
Liv, død og samliv er de store temaene i naturvitenskap og filosofi. Høstens bøker om livets opprinnelse og utvikling gir oss siste nytt.
Hvordan skape en bedre debatt om abort og fosterdiagnostikk? Utvalg og presentasjon av kunnskap er avgjørende.
Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd
Hva snakker vi om når vi snakker om abort?
Solum Bokvennen, 2021
Bjørn M. Hofmann, Eivor A. Oftestad og Morten Magelssen
Hva skal vi med fosterdiagnostikken? Fosterdiagnostikkens etikk
Cappelen Damm Akademisk, 2021
At Hamsun fekk eit stort publikum, også blant venstreorienterte, er ikkje meir merkeleg enn at reaksjonære forfattarar som Balzac og Dostojevskij blir beundra og studerte av både marxistar og konservative.
To dager etter lansering ble boken hans drept ved hjelp av et hittil ukjent ord: kunnskapstyveri. Men hvilke regler hadde Hugo Lauritz Jenssen egentlig brutt? Dette er en sakprosa-etisk etterforskning.
Med temaet tru og liv rettar årets siste Prosa søkelyset mot sakprosa som tek opp dei store, eksistensielle spørsmåla.
Simen Sætre ser i dette nummeret tilbake på skuldingane om «kunnskapstyveri» som Hugo Lauritz Jenssen møtte i Morgenbladet etter utgjevinga av En samisk verdenshistorie i 2019. Saka viser at den maktkritiske impulsen internt i bransjen ikkje har vore sterk nok, heller ikkje i Prosa.
I papirutgaven kan du også lese:
«Sakprosa for sjelen»
av Kjetil Røed
«Lengsel og ensomhet på misjonsmarken. Intervju med Lene Ask»
av Frida Skatvik
Kritikk
«Mens vi venter på tusenårsjubileet»
Sunnev Gran om Åshild Mathisen: Ingen søndagsskole. Tro, makt og strid i Kristen-Norge
«Moralismens dødvinkel»
Gry Cecilie Lund om Espen Gamlund: Kunsten å moralisere
«Teorien om hvordan ting påvirker hverandre»
Vibeke Riiser-Larsen om Carlo Rovelli: Helgoland
«En kopernikansk vending i vår tid?»
Øivind Klungseth Zahlsen om Jostein Gaarder: Det er vi som er her nå – En livsfilosofi
«Der tiden står stille?»
Aasne Jordheim om Stille stunder. For heimen og skulen og kyrkja
Spalter
Sakprosa i verda: «Svart-kvit debatt» av Øyvind Strømmen
Blomar i bruksprosa: Kyrkjelydsblad: «Varmande bukett» av Merrabitt
Debatt: Marit Synnøve Krogtoft, Jon Langdal