Prosa 30 år! Farvel til offentligheten?

Her kommer en klar beskjed om at journalistikken er på ville veier.

Ja, tidsskriftet er viktig for ytringsfrihet og demokrati, men viser også frem hele vår rike kultur. Klart det må støttes.

Partiet kan føre til styrket etisk bevissthet på sakprosafeltet. Men strengere regler får vi neppe.

Det er plass til minst én bullterrier i en hundepark fylt av stylede mynder og kongepudler.

I det moderne medielandskapet har kritikken tapt slaget om merksemda og ressursane. Kan han reise seg att?

Hvordan ser den første utgaven av Prosa ut nå, 30 år seinere? Et pseudonyms betraktninger.

Tidsskriftfeltet er ikke lenger et felt. Det er bare små, isolerte øyer igjen, som flekkene av hvitt når den siste snøen smelter på senvinteren.

Kråka er og lyt vere Prosas høge beskyttar. Ein åtseletar yter mykje for fellesskapet.

Ottar Grepstad var intervjua i Prosa nr. 1/1995. Vi har stilt han dei same spørsmåla som den gongen.

En mediehistorisk skisse

Om ei ubegravd øks og hva den kan fortelle oss om nasjonsreising og demokrati

En slu plan er klar til å utføres.

Emma Holtens bok inviterer til en nødvendig debatt om hva som skjer i økonomien, og hvordan vi burde prate om det.

«Kunstig intelligens» er ingen intelligens. Og den må holdes unna kunsten.

Martin Bech Holtes fortelling er blitt møtt med en rekke innvendinger. Også fremstillingen av Sverige er misvisende. Paradokset er at den problematiske fortellingen i boka er blitt en kommunikativ styrke.