Ytre høyre har lang tradisjon for å utøve press mot demokratiet, viser et knippe av fjorårets sakprosabøker.

Det tar fem timer og førti minutter å høre Andrea Bræin Hovig lese fjorårets brageprisvinner Ekko av Lena Lindgren. Denne anmeldelsen baserer seg på et lyttende kritikkfellesskap som er samstemt i sin dom: Essayet fungerer dårlig som lydbok.

Demokratiske idealer blir utfordret fra flere hold i vår tid. Seks sakprosabøker fra 2021 belyser hvordan.

Hvor mye symbolsk kraft ligger det i å lære å bruke handleliste på butikken? Jeg testet tilværelsen som Fattig student i noen uker.

Til tross for våre skavanker, fortsetter mennesket å fascinere. Kropp, gener og evolusjon står sterkt i et knippe oversatte sakprosabøker fra 2018.

TIDLIGERE INNLEGG:

I sakprosaåret 2016 er det lite forfall å spore. Historiske oversiktsverk og forskningsformidling holder høy kvalitet og vitner om at faktasamfunnet fungerer i beste velgående.

Hva får to søstre til å forlate Norge og gi avkall på den friheten vi har så kjær? Åsne Seierstad har skrevet en opplysende bok som styrer unna lettvinte forklaringer.

Den engelske forfatteren Geoff Dyer aktualiserer flere sjangerdebatter med bøkene sine. Grensedragningen mellom sakprosa og skjønnlitteratur er én side av saken, men skriver Dyer egentlig essays, eller er det selfie-artikler?

Internett er i ferd med å gjøre den tradisjonelle reiseguiden overflødig og har skapt en ny sjanger, den personlige reiseguiden.

Levetiden på bøker blir kortere og kortere, og de behandles i større grad som nyheter og ferskvarer. Noen norske sakprosabøker fortjener lengre levetid. Først og fremst fordi de er godt skrevet, men også fordi de peker på trender og tendenser som er verdt å se nærmere på.

Alf van der Hagens versjon av tro ligner mest leveregler, og kristendommen fremstår som et glansbilde av det den en gang var.