Prosa har utfordret Geir Kamsvåg, redaktør av filmtidsskriftet Cinema, til å presentere den beste teksten om film han har lest. Han har valgt Memoria – Skizofrene erindringer om en films svære fødsel av Henning Carlsen.
Jeg har nettopp lagt på etter å ha snakket med min fireårige datter på telefonen, og jeg kjenner meg utmattet av hjemlengsel, jetlag, frilansoppdrag og arrangementet kvelden før. Om en time skal vi på scenen igjen, for å snakke slagferdig om hukommelsesforskning. Velkommen til drømmen: Forfatter på utenlandslansering.
Det er i særlig grad gjennom dens historie og tradisjon vi får perspektiv på betydningen av dagens bokmesse i Frankfurt.
A raven, a road trip in Poland, Norwegian-Americans and strong wills. The history of Norwegian non-fiction’s breakthrough on international markets is as complex as the literature itself.
Despite its high quality and broad range, German non-fiction is struggling in the Norwegian market. Why aren’t we more interested in our southern neighbours?
Kvifor er austtyskarane så sinte? 30 år etter at Berlinmuren fall, diskuterer Tyskland aust og vest – igjen.
– Sakprosa for barn skal ikke bare være en voksenbok i størrelse small.
Bjørn Arild Ersland
Etter fire år i Kulturrådets vurderingsutval for sakprosa reflekterer Arnhild Skre rundt innkjøpsordninga og den debatten avslagslister igjen har utløyst.
Mens mange tenåringsgutter starter sakprosalesinga med sportsbiografier som Jeg er Zlatan, fristes flertallet av jenter i større grad av «femoarer» som Forbilde av suksessbloggeren Sophie Elise. Hva er det med disse bøkene som engasjerer så sterkt?
Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye lærplanen i norsk.
Domstolens problemer med å presentere en sammenhengende fortelling i Orderudsaken indikerer at flere av rettens konklusjoner om sakens fakta ikke stemmer.
Hvilke temaer regnes som historiske? Hvordan spiller følelser og analytisk forståelse sammen når historie skrives?
Hva skjer egentlig i komiteene som velger og vraker for innkjøpsordningen, kårer de beste og deler ut priser?
Det finst (minst) to måtar sakprosaspråk kan vere godt på. Det kan gjere seg usynleg og gå opp i ein høgre einskap med innhaldet, eller det kan dra merksemda til seg.
Språkvaskernes redigeringsarbeid kan løfte kvaliteten i et manuskript vesentlig. Men pengene og æren ser de lite av.
