Hva tjente Hjemmefronten?

I 2021 utga Berit Reisel Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge og historiker Synne Corell Likvidasjonen. Historien om holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom. Begge tematiserer den økonomiske utbyttingen av de norske jødene under andre verdenskrig. De gir en rekke konkrete eksempler på hvor mye penger Nasjonal Samling ranet til seg fra jødene, men også hvordan vanlige nordmenn velvillig kjøpte de beslaglagte eiendelene deres til spottpris på auksjoner. Mange tjente godt på krigen.

I tegneserien A/S Lys og luft. En profitørs saga og litt av hvert fra Hjemmefronten, avisstriper samlet i bok i 1946, retter tegner Arne Taraldsen skytset mot disse krigsprofitørene, og særlig mot de såkalte brakkebaronene og industriherrene som innkasserte en fin fortjeneste på å holde de tyske krigshjulene i gang.

Motstand i tegnet form

Den svært aktive avistegneren er ikke noe velkjent navn i dag, men serieskaper John Jamtli trakk ham frem fra glemselen da han startet sin suksessfulle Sabotør-serie i 2018.¹ Den første boka tar for seg den kommunistiske Osvald-gruppa med lederen Asbjørn Sunde. I den sammenheng kom Jamtli over Taraldsens strek i det illegale motstandsheftet «Handbok for sabotører». Jamtli ble så begeistret at han lagde et hefte i lik stil, fylt med bakgrunnsmateriale for sin egen bok. Og tittelen, Sabotør, ble også delvis hentet fra Taraldsens hefte. Slik sett har Taraldsen hatt direkte påvirkning på de siste års tegneserieutgivelser, men er han verd å lese på egen hånd?

Arne Taraldsen (1917–1989) hadde avtjent verneplikten i 1938 og gikk besluttsomt inn i motstandskampen da Norge ble okkupert to år senere. Han deltok i kamphandlingene våren 1940, men gikk etter hvert over til NKPs motstandsgrupper som var mer aksjonistisk anlagt enn Hjemmefronten. I 1943 ble han vakt og kurér for Peder Furubotn, som var leder for NKPs motstandsapparat. Men det var med pennen han skulle prege krigen mest. Taraldsen tegnet i en rekke illegale aviser under pseudonymene Vidar Vangen og Kåre Brattås eller med dekknavnet «tarald». Ofte signerte han også bare med en stjerne nederst på tegningen. Slik merket han alle stripene i A/S Lys og luft.

Hans mest kjente tegning fra krigens dager er et portrett av Quisling i profil med en renneløkke som en ramme rundt hodet. Over hodet på Quisling står det «30 stk sølv» – som en allusjon til sølvpengene Judas fikk for å forråde Jesus. Under: «Vanære og forakt har Quislings ferd ham bragt». Tegningen er laget som et frimerke og var med i en serie antinazistiske brevmerker som ble trykket i Storbritannia og sluppet over Norge fra Royal Air Force-fly. Allerede i denne tegningen ser vi klart Taraldsens satiriske talent. Quisling er lett karikert og har et olmt blikk. Taraldsen er realistisk i stilen, men at Quisling er en ond person levner tegningen liten tvil om.

Kommunistene som ble skjøvet ut i kulden

Etter andre verdenskrig ble de kommunistiske motstandsmennene etter hvert uglesett av de mer borgerlige og stuerene i Hjemmefronten. Motsetningene hadde vært der gjennom hele okkupasjonen, og under den kalde krigen ble deres krigsinnsats enda lettere å ignorere. Den kommunistiske Osvald-gruppen, som sto for minst 39 sabotasjeaksjoner, ble skjøvet til side, og lederen Asbjørn Sunde ble i 1954 dømt til fengsel for spionasje for Sovjetunionen. Men før dette opplevde kommunistene et kort oppsving.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 ble den illegale kommunistavisa Friheten dagsavis og nådde et opplag på hele 130 000 eksemplarer. Taraldsen illustrerte fast for avisa etter krigen og var svært produktiv.

6. november 1945 dukket første stripe av den satiriske tegneserien A/S Lys og luft opp i Friheten. Den var motivert av den gale retningen de mente landssvikoppgjøret tok. I forordet til samlingen fra 1946 summerer redaktøren R. Maurus det opp i klartekst:

«Entreprenørfirmaet A.S Lys og Luft og Hovedstadens Hærverk står ikke i det offisielle firmaregistret. Der står de innført på dekknavn. Men de er registrert under sitt virkelige navn likevel … i folkets bevissthet.» En bok til var planlagt, men utkom aldri. Maurus legger lite imellom i fordømmelsen av profitørene: «Deres glansfulle rang fra hjemmefronten motsvarte i folkets rettsbevissthet gradene mellom landssvikerfengsel og galgen».

Motstandsmann og krigsprofitør

Som en fiktiv stand in for disse profitørene skaper Taraldsen brakkebaronen Helmer Nøre. Uttrykket brakkebaron ble brukt nedsettende om de som tjente store penger på å utføre bygningsarbeid for tyskerne. I daglige striper ser vi hvordan Nøre jobber seg opp under okkupasjonen, han blir venner med tyskerne og skaffer seg en rekke gullkantede kontrakter, mens han samtidig hevder å være på Hjemmefrontens side. Dette dobbeltspillet var ikke uvanlig. Motstandsmann på den ene siden, krigsprofitør på den andre.² Brakkefirmaet heter A/S Lys og luft, som tegneserien. Navnet ironiserer over de ikke akkurat lyse og luftige brakkene de bygget, samtidig som den avslører seriens formål: Å få disse profitørene opp i lyset.

Det er høyst interessant å se hvor mye misnøye det var rundt landssvikoppgjøret allerede i 1945–46. Taraldsens satiriske tone gjør at kritikken føles moderne. Men hvor mange var enige i kritikken som blir utpenslet i serien? Det kommunistiske miljøet i Norge var langt større den gang enn nå, men etter rekordopplagene våren 1945 gikk Friheten ned til et opplag på gjennomsnittlig 40 000 i 1946. Det var fortsatt mye, så en viss innvirkning på opinionen kan serien ha hatt.

Når man leser serien i dag, merker man fort at man mangler noe av forkunnskapen 1945-leseren hadde. Noen ironiske formuleringer og satiriske spark hadde nok en langt klarere adresse enn det jeg klarer å forstå nå.

Historisk verdifull

Teksten er, som så ofte i eldre norske tegneserier, utskilt under tegningene. Hver stripe består av tre eller fire ruter, og allerede i første rute er stemningen satt: «Helmer Nøre het han og skreik gjorde mora da’n Helmer første gang så lys og luft.» Taraldsen spiller på kjente kulturelle referanser, som dette lett omskrevne sitatet fra Bjørnstjerne Bjørnsons En glad gutt, og han bruker mye dialekt og slang.

Som historisk dokument er serien interessant, den tar en stemning fra den gang på pulsen, selv om det krever research å finne ut akkurat hvem tegneren kritiserer så hardt. Kunstnerisk sett er det også mye å glede seg over. Taraldsen har en sterk strek, som er rund i kantene, men sparsom. Han har ikke samme sylskarpe penn som en av Norges viktigste karikaturtegnere på den tiden, Olaf Gulbransson, men sistnevntes kjente Ibsen-karikatur dukker fort opp i bakhodet som referanse. Taraldsen markerer bare lett ansiktsuttrykk og miljøer, han utpensler dem ikke. Rutene er luftige og detaljene få.

Vant krigen, men tapte anseelsen

Noe av det kunstnerisk mest interessante i A/S Lys og luft kommer på trykk rundt årsskiftet 1945–46, eller omtrent halvveis i boken som samler første del. Her retter Taraldsen sin satiriske syrlighet mot de som beriket seg på NS’ auksjoner, der de solgte jødiske familiers beslaglagte eiendeler til spottpris. «… det ble flere og flere romslige og møblerte leiligheter ledige ute i byen, samtidig som den nye tid kunne by på alle slags fordeler som sølvtøy og malerier i fleng.» Rutene viser nordmenn som tar over en leilighet, og byr på en auksjon, med de mest selvtilfredse Smørbukk-smil.

En annen stripe har nesten metoo’ske sider, der den viser hvordan en kvinne føler seg presset til å ha sex med en høydekorert nazitopp. Serien står aller sterkest når Taraldsen får tekst og bilde til å virke sammen fra hver sin kant, i stedet for at de sier det samme i hvert sitt format.

Noen eksempler: I en stripe står det at «alt som kunne krype og gå gikk i uniform og sa avvekslende Heil Øl og Heil Hitler». Her har Taraldsen, med en enkel skrå strek, delt en rute i to. Øverst gir blide tyskere hverandre hitlerhilsen, underst sitter to krigsfanger lenket til en vegg med kjetting.

Men som daglige avisstriper flest får også denne problemer med å levere friskt og spennende dag etter dag. Mot slutten blir serien repetitiv, og de spennende, kunstneriske innfallene blir færre.

Friheten-redaksjonen hadde startet serien med håpet om at landssvikoppgjøret skulle føre til hardere straffer for profitørene. Når siste stripe står på trykk i 1946, er det derfor med skuffelse de må fastslå at dette ikke har blitt realitet. At serien går inn får en egen kommentar i avisa, noe som i seg selv viser at den var blitt et daglig ritual for mange. Redaksjonen skriver:

«Ja, om vi hadde hatt en ‘krigsprofitørlov’! (Vi vil ikke kalle den ‘brakkebaronlov’, da vi jo kjenner tjukkere lommebøker enn Helmer’s.) … Vi hadde tenkt vi skulle fått den før vi kom så langt i serien.» Kampen for å straffe krigsprofitørene ble ikke kronet med seier slik motstandskampen til slutt ble det. For kommunistene skulle 50-tallet bli tungt. Taraldsen flyttet etter hvert til Voss og begynte å tegne høyst upolitiske tusser og troll for å klare seg som tegner.

Hans store bidrag til norsk avistegning og norsk satire ble glemt. Men hans politiske tegneserier og avistegninger minner oss på at man langt fra var samlet om én forståelse av krigen i Norge rett etter at den var omme. Seierherrene skriver historien, sier klisjeen, Taraldsens tegneserie viser hvordan mange andre også prøver, men ikke får gjennomslag og derfor blir mer eller mindre glemt.

Idé og forarbeid av Berit Rusten.