Historia reforhandla
Den internasjonale diskusjonen om postkolonialistiske perspektiv og holocaust som går føre seg no, viser kor komplisert, sårbar og bitter reforhandling av historia kan vere.
Den internasjonale diskusjonen om postkolonialistiske perspektiv og holocaust som går føre seg no, viser kor komplisert, sårbar og bitter reforhandling av historia kan vere.
Problemet med Marte Michelets fremstilling er ikke hvilke spørsmål hun tar opp, men den manglende viljen og evnen til å undersøke kildematerialet så fordomsfritt som mulig.
’Menneskenatur’, ‘syndig natur’, ‘kropp’, ‘kjøt og blod’ eller berre ‘kjøt’? Ein historisk gjennomgang av omsetjarval for det greske ordet sarx viser korleis både språket og prinsippa for omsetjing har endra seg.
I Utøya-kortet viser Snorre Valen hvordan mange av de som ble direkte rammet av terroren 22. juli 2011 har blitt hindret i å fortelle om erfaringene sine. Lest i et relasjonelt perspektiv sier boka også noe vesentlig om hvordan det er mulig å la andre komme til orde.
Svenske og danske storkonsern har forsynt seg grovt av norske forlag de siste årene, og mellomstore forlag blir kjøpt opp av de største. Hvordan vil det påvirke norsk bokbransje? Flere spår en oppblomstring av uavhengige småforlag.
Storytels oppkjøp av forlagsgruppen Norstedts kom til å omdefinere bokutgiving i Sverige. I Danmark ser man at det, samtidig med at de dominerende forlagene forskanser seg, vokser fram en hel skog av små kvalitetsforlag.
Ytre høyre har lang tradisjon for å utøve press mot demokratiet, viser et knippe av fjorårets sakprosabøker.
Bjørn Olav Jahrs bøker kan leses som oppfordringer til å tilegne seg et mer kritisk og selvgranskende blikk.
Bakterier bæsjer gull. Giftmordersker halshugges. Kong Harald vitser med sin egen familiehistorie. Og omviseren på det nye Nasjonalmuseet får interessante innspill fra barna. Alt dette og mere til finner du i sakprosabøkene for barn og unge fra 2022.
2022 baud på ei rekke omfangsrike, godt fortalde og godt dokumenterte verk – og biografiane handlar om menn.
Troen på at frigjøringen ikke er langt unna, er eneste håp i disse blodige dager. Håpet bringer meg alltid tilbake i tid. Desember er alltid like motbydelig, selv om det har gått 24 år siden de vonde dagene etter drapet på poeten Mohammad Mokhtari.
En annonse for fagforfatterstudiet ved OsloMet lokket meg tilbake til skolebenken. Men etter hvert som fokuset skiftet fra skriveprosessen til journalistikk og metode, ble jeg frustrert. Jeg bestemte meg for å finne ut mer om studiet og hva andre tenkte om det.
Sakprosa er ikkje alltid ført i pennen av personen som har namnet på omslaget. Korleis arbeider skuggeforfattaren, og korleis er vilkåra for denne typen oppdrag?
Drapet på forfatteren Rafiq Taği tok motet fra en stor del av 2000-tallets forfattergenerasjon i Aserbajdsjan. Noen begynte å utøve streng selvsensur, noen flyktet fra landet, og noen valgte å selge talentet sitt til djevelen. Jeg og mannen min rømte til Tbilisi i Georgia. Vi visste ikke at vi om få år skulle bli nødt til å rømme derfra også.
Når blir en kritiker inhabil? Eller: Finnes egentlig den uavhengige vurderingen?
Dette er fortellingen om hvorfor jeg ikke lenger er sakprosaanmelder og tviler på at jeg blir det igjen. Det er en historie om en ljå, en øks og en kortstokk full av hjerterdronninger.