Livet som sakprosaforfattar

Kva vil regjeringa gjere for frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande?

Oddmund Løkensgard Hoel, minister for forsking og høgare utdanning, set den akademiske fridomen høgt. Men han fryktar at merksemda rundt temaet kan få uheldige konsekvensar.

Kjend i si samtid, gløymd av ettertida. Biografien om den sørsamiske misjonæren Edvard Masoni vart til som eit gravande samarbeidsprosjekt.

Mange menneske må samarbeide for at eit bokprosjekt skal bli realisert. Er dei skikkeleg heldige, får dei også møte kvarandre.

Fugleaktivist og bokdebutant Martin Eggen vil skape miljøengasjement ved å ta dei store omgrepa «heim». Med kjærleik som drivkraft skildrar han farane som trugar fuglane.

Forfattar og pedagog Agnes Eriksen har arbeidd utrøytteleg for bevaring og revitalisering av kvensk. Men finst det ei framtid der kvensk og norskfinsk språk og kultur igjen er levande og i utvikling – eller er det alt for seint?

– Mennesket må vere i sentrum når vi faktisk snakkar om menneske, seier debutant Helle Cecilie Palmer. Ho er kritisk til det byråkratiske språket om dei som har store pleiebehov.

– Det er farlig for minoriteter å tro at ytringsfriheten er problemet, fordi det er motsatt. Klarer de å uthule ytringsfriheten for sine fiender, så vil fiendene uthule ytringsfriheten for dem, sier Frank Rossavik.

– Jeg mener at det eneste som ikke er rekonstruert, er en direktesending der man ikke har rukket å redigere, sier forfatter, dokumentarfilmskaper og professor Nina Grünfeld. Nå skriver hun manus til en TV-serie basert på Berit Reisels bok «Hvor ble det av alt sammen?» Plyndringen av jødene i Norge.

Forsking kan få ny relevans 200 år seinare, seier Vidar Enebakk. At vandringa til den magnetiske nordpolen også har gjort biografien hans om Christopher Hansteen høgaktuell, er berre flaks.

Ved ei rekkje tilfelle den siste tida har sakprosaforfattarar oppsøkt debattspaltene for å forsvare bøkene sine mot kritikk. Har sakprosakritikarane blitt tøffare, eller har terskelen for å svare blitt lågare?

– Å finne ei historie som ikkje har vore fortald før, er som å vere på sporet av eit drap, seier Ulrik Eriksen. Overkøyring og drap er då også del av bilens historie i Noreg.

– Det er viktigare å inkludere enn å imponere, seier Ragnhild Holmås.

Bak enhver kjedelig statistikk gjemmer det seg en helt ekte person som har jobbet hardt for å finne ut av noe. Hanna Nyborg Støstad vil bidra til at kunnskapen når mange.

Kritikk av ulike kunstformer kan, vidt definert, romme alt frå vitskaplege artiklar og essayistikk til korte meldingar i dagspressa. Prosa har invitert to profilerte kritikarar med brei erfaring til samtale om kva som gjer kritikken god – og naudsynt.