Kronikarkrønike
– Det er viktigare å inkludere enn å imponere, seier Ragnhild Holmås.
Intervju
Kreativ for livet
Bak enhver kjedelig statistikk gjemmer det seg en helt ekte person som har jobbet hardt for å finne ut av noe. Hanna Nyborg Støstad vil bidra til at kunnskapen når mange.
Tredimensjonal prosa
Kritikk av ulike kunstformer kan, vidt definert, romme alt frå vitskaplege artiklar og essayistikk til korte meldingar i dagspressa. Prosa har invitert to profilerte kritikarar med brei erfaring til samtale om kva som gjer kritikken god – og naudsynt.
– Hæ!? Utrolig!
– Hvis noen har skrivi det, så leser jeg det, er Liv Gulbrandsens motto.
En usynlig sjanger for usynlige lesere?
Hva snakker vi om når vi snakker om sakprosa for ungdom? Og vil ungdom egentlig lese «ungdomslitteratur»? Hilde Slåtto og Joakim Lie har gjort seg mange tanker om dette i arbeidet med å lokke ungdom inn i skriftens verden.
Frivillige krefter
Få stader blir vår tids traume så påtrengjande konkret som hos desperate menneske på flukt. Frilansarane Anders Hammer og Kristina Quintano oppsøkjer det dei fleste av oss stengjer ute.
Skjønn om kjønn
Pris og ære har tradisjonelt vore vanskelegare tilgjengeleg for kvinner enn for menn. Det viser både Cecilie Arentz-Hansens bidrag til norsk medisinsk historie og Marta Breens påpeiking av at kvinner og menn blir målte mot ulike standardar.
Hvem er «vi» i klimaendringenes tid?
Måten vi snakker om klimaet på, kan påvirke hvordan klimaet blir, mener Cicero-forsker Bård Lahn og filosof Arne Johan Vetlesen.
Pionertiden i Prosa
Arbeidet med å planlegge Prosa begynte allerede sommeren 1994. «Det ble en del møter mellom meg og styret, alt sammen i en god og byggende ånd», forteller tidsskriftets aller første redaktør i dette intervjuet.
Det motsatte av norsk finnes ikke
Oversettere vet at maskiner ikke helt og fullt kan erstatte levende oversettere. Men vet vi hvorfor? Hjernen vår blir jo ofte sammenliknet med en maskin. Prosa har snakket med lingvisten Terje Lohndal.
Den pedagogiske vendingen
Studenter vil heller ha fysiske bøker enn digitale læremidler, viser undersøkelser. Hvorfor er det sånn?
Det store i det lille
- eller historie skrevet nedenfra. Men hvor nedenfra er det å skrive om Wergeland-søsteren Camilla Collett eller andre fra de mer kondisjonerte klassene, som det blir gjort i en nyutgitt bok? Kanskje det heller er snakk om sidelengs-historier, bemerker den andre av to historikere i denne samtalen om mikrohistorie.
Fruktbare forbindelser
Dørgende kjedelige boktitler, logo som gir assosiasjoner til Felleskjøpet, forlagslokaler som utenfra ser ut som et industribygg med samlebåndsproduksjon. Men tallene peker bare én vei: oppover. Hva er det med Fagbokforlaget?
I østerled, i vesterled
Samme fredsommelige lynne, to ulike prosjekter: Den ene leser litteraturen i landskapet, den andre møter mennesker og næringsveier. Reiselitteratur kan være så mangt.
Originalitet: Tja
Innkjøpsordningen for sakprosa henvender seg til et allment publikum, ifølge innkjøpskriteriene. Går det utover innkjøp av sakprosa som sikter mot å være original i uttrykket?
Fisk i øret?
Alle mener ting om oversettelse, gjerne uten å ane hva som faktisk foregår når noe blir oversatt. For eksempel er det helt vanlig å høre at en oversettelse aldri kan bli en erstatning for originalen. – Men det er jo nettopp det en oversettelse er! forklarer David Bellos.
