Noen ord fra ekkokammeret
Frank Rossavik, styremedlem i Fritt Ord, svarer på Mohamed Abdis kritikk av stiftelsen.
Frank Rossavik, styremedlem i Fritt Ord, svarer på Mohamed Abdis kritikk av stiftelsen.
Sæveraas synes å mene at tekster har en naturgitt sjangertilhørighet: Han vil vite hva de «er», i seg selv. Men det finnes ikke noen nøytral og overordnet instans som kan gi svar på dette spørsmålet.
For NFFO som politisk aktør har bruken av kunstbegrepet først og fremst en praktisk og fagpolitisk begrunnelse.
For sakprosaen vil det være en fordel om kunstbegrepet snevres inn heller enn å utvides.
I ein kommentar til boka mi, Kjønnstru. Kampen om røynda, blir Anja Sletteland så irritert på boka og meg, at ho rett fram skriv at det er viktigare å finna ut korfor ho blir irritert, enn å vurdera det eg skriv om sak.
Samfunnsvitenskapelig metode for å forstå seg på hva en tekst er og hva en tekst gjør, er en dårlig strategi.
Det er vanskelig å studere sakprosa på 2000-tallet uten å forholde seg til journalistikkens innflytelse.
En kan begrunne nær sagt ethvert samfunns- og menneskesyn ved å plukke eksempler fra biologi og økologi.
Fortsatt bruker de som kaller seg abortmotstandere, i stor grad bilder for å framstille fostre som selvstendige individer, med egne rettigheter.
Morgenbladet-kritikar Bernhard Ellefsen nyt sjølv godt av eit solid renommé, men vil ikkje inn på at han har reell makt i bokbransjen.
Den som søker en logikk i Simen Sætres fagetiske bestrebelser på sakprosaens område, har en utfordrende oppgave.
Det finst gode grunnar til å sjå alvorleg på korleis debatt går føre seg når den kan øydeleggje renommé og karrierar.
Bernhard Ellefsen skriver vekselsvis at Hugo Lauritz Jenssen har plagiert, og at han ikke har gjort det. Nå bør han klargjøre.
Sakprosaen er ikke sport, og har ingen offsideregel. Men den har klare og tydelige normer, selv om Simen Sætre fortsetter å late som det motsatte.
At Hamsun fekk eit stort publikum, også blant venstreorienterte, er ikkje meir merkeleg enn at reaksjonære forfattarar som Balzac og Dostojevskij blir beundra og studerte av både marxistar og konservative.