Hva mener partiene i kultur- og litteraturpolitikken? Hva bør du stemme hvis dette er de viktigste sakene for deg i høstens stortingsvalg?

Nytt nummer av Prosa ute nå – en rekordstor utgave med høstens stortingsvalg som tema.

Makta er vår gir en grei innføring i det norske folkestyret, men har enkelte blindsoner.

Bjørn Stærk gir nyttig innsikt i meningsendring gjennom egne erfaringer og intervjuer med andre. Konklusjonene er smådystre og overivrige.

Bøkene til Kroglund og Kiøsterud demonstrerer at det ikke må være en deprimerende affære å tenke på klima- og naturkrisene. Kan vi få til en økosentrisk vending?

Bøkene til Nævra og Sandberg utfordrer oss til å tenke nytt om naturkrisen. Det eneste som blir klart for meg, er at vi må starte med å forstå at mennesket også er natur.

Frihet er til tider medrivende lesning og til tider en tålmodighetsøvelse. Boka gjør oss klokere på tysk og europeisk politikk og gir et nøye kuratert innblikk i Merkels tankeverden.

Abid Rajas bok rommer erfaringer norsk offentlighet trenger, men han lykkes ikke i å skrive selvbiografi, reiseskildring og politisk samfunnsanalyse på en og samme tid.

For å forsvare friheten kreves det mer enn en liberal professor kan nedtegne på sitt skrivebord.

Sigrid Sollund vil heve nivået på både den private og den offentlige samtalen. Det er et prisverdig prosjekt, men resultatet vipper mellom det innsiktsfulle og det opplagte.

Konsulent, saksbehandlar og styresmakt: Kva skjer når kunstig intelligens møter demokratiet? Vi har snakka med forfattarane av to nye bøker om temaet.

Mor og datter Hjorth vil bryte tabuer om kvinnehelse. Prosa har snakket med de to forfatterne.

Partiprogrammene reiser store spørsmål om trygghet. Svarene de gir, er for små.

Trenger vi i det hele tatt å lese Platon lenger? Mitt svar er ja. Først og fremst på grunn av hans poenger knyttet til likestilling, makt og, ikke minst, betydningen av samtalen.

Bør alle ha stemmerett?

Audun Lysbakkens memoarer er svak på avsløringer, men sterk på analyse og selvkritikk.

Tankesmien Civita har fylt 20 år. Gir jubileumsboken oss nøkler til å forstå hvem de er?

Før årets valg er det to statsministerkandidater på borgerlig side, og begge har skrevet bøker. Hva har de å si oss?

Eivind Trædals bok om samferdselspolitikk som klimapolitikk er lovende for veien videre, men blir for tynget av detaljer og repetisjoner til å inspirere leseren.

Er vi på vei tilbake til en tid med autoritære ledere? Da er det tid for Machiavelli.

Før stortingsvalet er leiarene i Forleggerforeningen og NFFO samde: Vi treng ein nasjonal lesedugnad. Det dreier seg om demokratiet vårt.

Prosas partiguide viser at de fleste partiene er enige om en god kulturpolitikk, men Høyre og FrP foreslår kutt med store konsekvenser. KrF har derimot en lovende litteraturpolitikk.

Sakte, men sikkert skal Samtiden ta innpå Morgenbladet, mens Ellefsen står på desken og roper: «Se, alle våre konkurrenter er døden nær.»

Hvordan er det mulig, i 2025, å publisere et gult og svart tidsskrift, med ei kråke på forsida, uten en eneste artikkel om Moss?

Svar til Trond Åm.

Hvis NFFO fjerner individuell vederlagsordning, bør det komme en ordning som tilsvarer reise- og diversestipendet. I motsatt fall er det vanskelig å se hva akademikere av min type har igjen for medlemskapet.

Politikerne er opptatt av at nordmenn skal lese mer. Men har de tid til og lyst til å lese selv, og hva leser de i så fall?

Velkommen til Prosas valgspesial 2025 – en rekordstor utgave!

I høstens stortingsvalg kan forsvar og sikkerhet bli den viktigste saken for velgerne. Det burde være godt nytt for litteraturen og kulturen. Bøkene, mediene og kunsten er det beste forsvar mot desinformasjon og despoters tøv og tant – en avgjørende del av landets sivile beredskap og demokratiets grunnmur. Men har politikerne skjønt det?

Prosa inviterer til feiring av nytt nummer og litteraturpolitisk debatt med sentrale politikere 17. juni i Oslo.