Hva leser politikerne?

Vi har stilt partilederne og sentrale politikere følgende fire spørsmål:

1. Hva var den siste sakprosaboken du leste?
2. Kan du nevne en sakprosabok som har betydd mye for deg?
3. Hva vil du gjøre for å styrke lesingen blant voksne i Norge?
4. Ser du behov for å styrke den åpne og opplyste offentlige samtalen i Norge?

Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister, Arbeiderpartiet
1. Et Gaza-liv. Familien, flukten og det tapte landet av Marte Heian-Engdal.

2. Tøyengata. Et nyrikt stykke Norge av Tone Huse

3. Regjeringen har en pågående satsing på lesing og leselyst, med særlig søkelys på barn og unge. Vi har lansert en leselyststrategi, fått på plass en egen boklov, styrket litteraturorganisasjonene, styrket innkjøpsordningene og satsingen på sakprosa, styrket skolebibliotekene, gjort grep for å begrense skjermbruk og satset på trykte lærebøker i skolen.

Vårt mål er å bygge en sterkere kultur for lesing, gjennom både kultur- og skolepolitikken. Vi er opptatt av at det skal skapes et mangfold av litteratur, slik at alle kan finne bøker som de liker. Vi er også opptatt av å styrke litteraturformidlingen og sikre tilgjengelighet av litteratur i hele landet.

Fremover skal vi fortsette å jobbe for fysiske skolebøker, styrke leseferdighetene og jobbe for at alle elever skal ha tilgang til gode skolebibliotek med bredt utvalg av bøker, både på bokmål og nynorsk. Gjennom åpne og tilgjengelige bibliotek og styrking av litteraturformidlingen i hele landet skal vi legge til rette for at det kan skapes og leses mangfoldig litteratur. Dette vil forhåpentlig også bidra til at enda flere voksne leser. Vi voksne er forbilder for barn og unge, så jeg håper alle kan ta utfordringen med å legge vekk mobilen til fordel for en bok innimellom.

4. Ja! Ytringsfriheten er under press mange steder. Kampen for og bevaringen av ytringsfriheten er helt avgjørende for demokratiet vårt. Derfor jobber vi mot desinformasjon, hets og trakassering. Vi må sørge for at alle opplever at de er en del av offentligheten og fellesskapet vårt. Vi er opptatt av å ha sterke redaktørstyrte medier og har nå startet arbeidet med en nasjonal strategi for å bevare og utvikle det norske ordskiftet. Dette vil være en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Strategien er planlagt lagt fram i høst.

Trygve Slagsvold Vedum, partileder, Senterpartiet
1 og 2. Den jeg har likt best det siste året, er Katti Anker Møller av Hege Duckert.

3. Vi vil styrke lesing blant voksne ved å satse på biblioteka som viktige kultur- og læringsarenaer. Biblioteka skal fungere som lavterskeltilbud som gjør folk i stand til å delta aktivt i samfunnet. Vi i Senterpartiet ønsker å gjøre biblioteka mer tilgjengelige med lengre åpningstider, og utvikle dem som møteplasser og kulturformidlere i lokalsamfunna. Videre ønsker vi å styrke etter- og videreutdanningstilbuda, spesielt i distrikta, for å sikre at alle har mulighet til å forbedre både leseferdigheter og annen kompetanse gjennom hele livet.

4. Ja, Senterpartiet ønsker å styrke den åpne offentlige samtalen i Norge. Vi mener at redaktørstyrte medier er avgjørende for et demokratisk samfunn, fordi de bidrar til en bredere samfunnsdebatt. For å opprettholde tilliten til journalistikken vil Senterpartiet styrke mediestøtten og sikre NRKs rolle som allmennkringkaster med distriktskontor i hele landet. På landsmøtet vårt nå nylig vedtok vi også å opprette et demokratifond for media

Sylvi Listhaug, partileder, FrP

1. Siste bok er Angrepet av Serhii Plokhy som handler om Ukrainas historie, forholdet til Russland gjennom tidene og opptakten og første årene av krigen. Den var meget interessant og viser nok en gang at historien har en tendens til å gjenta seg.

2. Jeg fant Romanov av Simon Sebago Montefiore om den russiske tsarfamiliens historie veldig interessant. Jeg har alltid vært veldig interessert i historie og liker godt å lese om dette.

Spørsmål 3 og 4 er besvart av FrPs kulturpolitiske talsperson, Silje Hjemdal, nedenfor.

Kirsti Bergstø, partileder, SV
1. Nei til EU. Argumenter for en ny generasjon av Freddy André Øvstegård. Den er et godt bidrag til en opplyst og oppdatert debatt om Norges forhold til EU.

2 . Klassekamp under nordlysflammer. Nordnorske arbeidere i kamp i 1889–1918. En dokumentarisk beretning av Dag Skogheim. Han brakte den politiske kampen nærmere, både geografisk og personlig, derfor gjorde den veldig sterkt inntrykk da jeg leste den for mange år siden.

3. Det trengs en helhetlig politikk for å styrke lesingen. Den største utfordringen er ikke skjermen, men tilgangen til relevant litteratur og samtaler om den. Her spiller bibliotekene en viktig rolle, de treffer hele befolkningen, er i alle kommuner og har stor tillit. Derfor har vi fremmet forslag om en bedre, nasjonal bibliotekpolitikk. Vi trenger en ny og langvarig lesesatsing, og vi har foreslått at det settes ned utvalg for å sikre det. Så må vi styrke støtten til tidsskriftene og gjøre innkjøpsordningen for sakprosa like omfattende som for skjønnlitteratur.

4. Absolutt. Demokratiet står under press flere steder. I møte med autoritære krefter og andre tendenser som utfordrer demokratiet, må vi ha en aktiv politikk for å sikre en åpen og opplyst offentlig samtale. Vi må sikre mediemangfoldet og styrke redaktørstyrte medier, blant annet gjennom å øke mediestøtten. SV vil samtidig ha en tøffere regulering av sosiale medier, oppsplitting av store teknologiselskaper og utvikling av ikke-kommersielle plattformer basert på ideelt eller offentlig eierskap.

Marie Sneve Martinussen, partileder, Rødt
1. Landet som ble for rikt av Martin Bech Holte, på oppdrag fra Klassekampen som lurte på hva jeg som økonom mente om boka. Jeg må innrømme at boka ikke overbeviste meg. Forfatteren glorifiserer perioden fra 1990 til 2013 som en gullalder for norsk økonomi, men det var nettopp i denne perioden mye av det vi i dag kritiserer med offentlig sektor ble innført, som helseforetaksmodellen og New Public Management. Jeg synes Holte overser at disse reformene har hatt store kostnader for offentlig sektor og har gjort offentlig sektor dårligere.

2. This Changes Everything av Naomi Klein fra 2014. Ingen har tydeligere enn Klein beskrevet hvordan klimakrisa henger uløselig sammen med kapitalismens tro på evig vekst og profittjag. Hun skriver utrolig godt og overbevisende om hvordan vi må utfordre den blinde troen på markedsløsninger dersom vi skal klare å hindre klimakatastrofe. Den har dessverre ikke blitt noe mindre aktuell siden den kom ut.

3. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre at flere leser, er at litteratur er tilgjengelig. Da må vi styrke bibliotekene, både som utlånssted for bøker og som litteraturarenaer med arrangementer. Vi må også sørge for at folk har råd til å kjøpe bøker. Høyres forslag om å fjerne momsfritaket vil gjøre det vanskeligere for familier med dårlig råd å kjøpe litteratur. Lesing handler om glede, og vi må la folk lese på den måten de vil og de bøkene de ønsker. Samtidig må gode lesevaner trenes opp. Derfor må vi ha en skole der barna får mulighet til å dyrke leseglede, fantasi og oppdagerlyst.

4. Det er absolutt viktig å både verne om ytringsfriheten og jobbe for et åpent ordskifte. Nå står vi i en situasjon der stadig flere leser nyheter på sosiale medier, noe som kan bidra til at mer desinformasjon spres. Heldigvis har vi en sterk avisstand i Norge som fungerer som en motvekt. De må forsvares i en presset medieøkonomi. Vi må også forsvare ytringsfriheten til de som engasjerer seg politisk. Etter at Israel satte i gang sitt folkemord på Gaza, har flere norske palestinademonstranter blitt utsatt for vold. Dette er angrep på ytringsfriheten til vanlige folk, noe vi ikke kan akseptere.

Guri Melby, partileder, Venstre
1. Den siste boken jeg leste, var Stormens øye av Kristoffer Rønneberg om Taiwan.

2. En sakprosabok som har betydd mye for meg er Anne Franks dagbok, som jeg leste tidlig i tenårene. Den gjorde veldig sterkt inntrykk på meg og var en av de første bøkene jeg leste som fikk meg til å forstå hvor viktig det er at vi kjemper for de liberale verdiene våre og står imot urett.

3. Leseglede og leseferdigheter henger tett sammen. Jeg tror det viktigste vi gjør for å styrke lesingen blant voksne, er å sørge for at de har de aller beste forutsetningene for å kunne kose seg med en god bok. Da må vi sørge for at vi satser på barns grunnleggende leseferdigheter og lesing i skoleløpet. Lærer du å lese godt som barn, er det første skritt på veien til leseglede som voksen. I tillegg er det viktig med gode biblioteker som er lett tilgjengelige for folk, med dyktige fagfolk som sørger for å gi folk gode råd og anbefalinger.

4. Jeg tror svaret på det spørsmålet alltid må være ja. Vi må til enhver tid etterstrebe å styrke den åpne og opplyste samtalen. Særlig når vi ser at vi snakker sammen på nye måter og vi vet at det er krefter som prøver å påvirke hvordan vi ser verden på andre måter enn tidligere. De siste årene har utviklingen av lynraske, digitale kommunikasjonskanaler, og særlig sosiale medier, gjort det enklere og mer effektivt å spre propaganda og forpurre det offentlige ordskiftet. Det sies at en løgn kan reise halve verden rundt før sannheten rekker å få på seg skoene, og det er riktigere i dag enn det noen gang har vært.

Arild Hermstad, partileder, MDG
1. Biografien min partifelle Øyvind Strømmen skrev om Anders Lange (Anders Lange. En norsk historie).

2. Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles fremtid gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg byttet karrierevei fra bank og økonomi til miljø og bærekraft, fordi jeg forsto alvoret. Jeg brukte mye tid på den rundt 1990, da jeg var ung. Jeg skjønte at vi ikke kan fortsette å la økonomien være den eneste målestokken for samfunnet. Vi risikerer å ødelegge både klimaet og naturen og livsgrunnlaget vårt.

3. Sosiale medier og mobiltelefoner tar mer og mer av tida vår, og det går utover konsentrasjonen og leselysten. Vi vil gjøre mer for å få folk til å få lyst til å lese igjen. Enten det er gjennom lydbøker, digitale verktøy eller gode gamle papirbøker, handler det om å finne tilbake til gleden ved å lese. Bibliotekene er en viktig nøkkel her. De skal ikke være støvete boklager, men levende og åpne steder der folk møtes, lærer og finner roen.

4. Ja, absolutt. Teknologien har forandret måten vi snakker sammen på, og ikke alt har blitt bedre. Sosiale medier har gjort det lettere å nå ut, men også lettere å spre feilinformasjon, konspirasjonsteorier og ren propaganda, ofte styrt av ytre høyre, både her hjemme og internasjonalt. Det undergraver tilliten mellom folk og til demokratiet.

Vi må ta dette på alvor. Vi trenger tiltak som styrker medieforståelse, kildekritikk og kritisk tenkning. Vi må støtte opp under uavhengig journalistikk og sikre at folk har tilgang til god, etterprøvd informasjon – ikke bare det som får flest klikk.

Når TikTok og Facebook får bestemme tempoet, mister vi ofte nyansene. Derfor vil vi også gjøre det lettere å lese, lære og tenke – både digitalt og på papir. En opplyst samtale oppstår ikke av seg selv. Den må pleies, forsvares og løftes fram hver dag.

Dag Inge Ulstein, partileder, KrF
1. Anno 1024. Året som forvandlet Norge av Ole Petter Erlandsen.

2. Det er vanskelig å trekke frem bare én bok, og man risikerer ofte å tenke at den siste man lest,e er den beste. Likevel vil jeg igjen trekke frem Anno 1024 av Ole Petter Erlandsen. Boken satte fjorårets tusenårsmarkering for kristenretten på Moster inn i en bred historisk kontekst og viste på en sterk måte hvordan kristendommen snudde opp ned på hele samfunnet.

3. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke voksnes leseferdigheter, er å skape leseglede tidlig i livet. Derfor har KrF gått i bresjen for å få flere trykte skolebøker tilbake i klasserommene. Sammen med forslagene våre om aldersverifisering på sosiale medier og å gjeninnføre det tradisjonelle førskoleåret vil dette bidra til at flere elever igjen får oppleve konsentrasjonen og gleden ved å lese lengre tekster, noe som dessverre har gått tapt for mange i norsk skole.

4. Absolutt. Tidsskriftene og kritikken spiller en viktig rolle i å skape dybde, innsikt og dynamikk i den offentlige samtalen, langt utover det massemediene alene kan tilby. Det er et slags samspill. Derfor blir jeg også overrasket over partier som ivrer for å privatisere NRK. Vi trenger også felles referanserammer som styrker samfunnsdebatten.

Tage Pettersen, kulturpolitisk talsperson, Høyre
1. Partiet av Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant

2. Maskiner som tenker av Inga Strümke. Rett og slett fordi hun skriver lett og ledig om den kompliserte teknologien bak den kunstige intelligensen, som bidro til at jeg lærte mye på en interessant måte.

3. Vi vil styrke innkjøpsordningene for litteratur for å sikre at alle har tilgang til bøker. Vi prioriterer også folkebibliotekene som viktige arenaer for lesing og kunnskapsformidling. Gjennom Nasjonal bibliotekstrategi vil vi bidra til å utvikle bibliotekene som synlige institusjoner i kommunene og nå nye brukere med litteratur. Vi vil også øke bibliotekenes digitale samlinger, noe som kan gjøre litteratur mer tilgjengelig for voksne i en travel hverdag.

4. Ja, vi ser et klart behov for å styrke den åpne og opplyste offentlige samtalen. I en tid med økt polarisering og spredning av uriktig informasjon blir redaktørstyrte medier med høy tillit stadig viktigere. Vi vil arbeide for et fritt og levende kulturliv, styrke mediemangfoldet, og prioritere midler til undersøkende journalistikk og verifisering. Vi vil også jobbe for strengere regulering av algoritmestyrte sosiale medier for å forhindre manipulering og motvirke ekkokamre som kan skade demokratiet.

Silje Hjemdal, kulturpolitisk talsperson, FrP
1. Akkurat nå leser jeg Æresrelatert kriminalitet. En casebasert håndbok av Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson.

2. I ungdommen gjorde Hard asfalt av Ida Halvorsen veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg vil også trekke frem Iran våkner av Shirin Ebadi – som er en sterk historie om motkamp og håp.

3. Det er viktig å sikre at den norske litterære kulturarven videreføres, slik at alle i større grad tar del i den. Momsfritak på bøker er viktig, og plattformnøytral moms vil også bidra til mer lesing. Det er viktig at bibliotektjenester er gratis og tilgjengelig for alle, gjerne med døgnkontinuerlig tilgang, slik enkelte kommuner har etablert. Vi må også fokusere på det norske språket i skolen og sørge for at alle barn lærer å lese og skrive.

4. Ytringsfrihet og pressefriheten er grunnleggende for det norske demokratiet og rettsstaten, og det skal være stor takhøyde i den offentlige debatten. I en tid da utenlandske aktører forsøker å påvirke demokratiet vårt er det viktig å sikre en opplyst offentlig samtale. Demokratiet hviler på åpenhet, noe som sikrer at uheldig påvirkning blir avslørt. Et allsidig medielandskap er viktig, og medienes uavhengighet – også fra politisk påvirkning – bidrar til dette.