Kan KrF bli bøkenes frelser?

Hvilket parti er best for kulturlivet og litteraturen, og for forfattere og oversettere av sakprosa?

Om vi bare ser på svarene i partiguiden vår, er SV det beste partiet – partiet støtter alle de ni sakene på listen vår. På delt andreplass har vi Senterpartiet, Rødt, Venstre og MDG. KrF følger hakk i hæl, deretter Arbeiderpartiet, før Fremskrittspartiet og til sist Høyre – som bare støtter ett av tiltakene på listen.

At FrP gjør det bedre enn Høyre i partioversikten, skyldes først og fremst at de vil bevare momsfritaket på bøker og støtter utvidede rettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Nyansene gir et litt annet bilde. Vi må se nærmere på sakene i undersøkelsen, i sammenheng med partienes politikk for øvrig, for å forstå forskjellene mellom dem.

FrP og Høyre betyr dårlig nytt for kulturpolitikken
Alle partiene unntatt tre svarer at bevilgningene til kulturbudsjettet bør styrkes. KrF er tilfredse med dagens nivå. Høyre og Fremskrittspartiet mener kulturbudsjettet er for stort.

Når vi ser til den samlede kultursatsingen i statsbudsjettet for 2025¹, er det liten forskjell mellom SV, MDG og Rødt, som foreslår en styrking av rammen på kultur-og likestillingsbudsjettet på mellom 300–400 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Venstre er ikke langt bak. KrF foreslår et lite kutt i rammen.

Høyre og Fremskrittspartiet foreslår derimot kutt over hele linjen i kulturbudsjettet. Der Høyres kutt er av samme størrelsesorden som andre partiers satsinger, er FrPs forslag av en annen dimensjon. Partiet vil kutte hele 5,3 milliarder kroner i rammen (av totalt 26 milliarder). De vil privatisere NRK og kutte stort i mediestøtten og tilskuddsordninger til kulturlivet.²

Hvis FrP blir det største partiet i en borgerlig konstellasjon, og står fast ved denne linjen, vil det ha dramatiske konsekvenser for norsk kulturliv. Hvor langt Høyre vil strekke seg for å imøtekomme FrP – i en tid der reduserte offentlige utgifter står høyt på dagsordenen – er ikke godt å vite.

Særlig Norsk kulturfond er utsatt om de to partiene får makt. Kulturrådet forvalter fondet og gir tilskudd til kunstnere av alle slag i Norge, basert på faglige vurderinger. Årets bevilgning til fondet er på én milliard kroner. FrP vil kutte halvparten, mens Høyre vil kutte 174 millioner kroner.

Det finnes en ideologisk begrunnelse for kuttforslagene. Høyre kommenterer: «Vi vil være en forutsigbar offentlig bidragsyter til kulturlivet, men samtidig legge til rette for flere finansieringskilder.» Det kan være en interessant diskusjon i seg selv, men både Venstre og KrF har lignende tanker om finansiering, uten at de lar det gå utover den offentlige støtten vi har i dag.

Ved et rødgrønt flertall ser det ikke så verst ut for kulturpolitikken generelt. SV, MDG og Rødt foreslår alle nevneverdige løft for feltet, sammenlignet med de moderate forbedringene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått for de siste årene med litt, men ikke for mye, drahjelp fra SV. Spørsmålet er hvorvidt partiene vil prioritere kulturpolitikken når den skal konkurrere med andre formål som miljø, fordeling og distriktspolitikk.

Kulturpolitikken er en yndet arena for hjertebarn, og politikernes «hilse hjem»-saker får ofte forrang fremfor brede og strategiske satsinger. Dette reflekteres i partienes alternative budsjetter, der det vrimler av tilskudd til museer og enkeltorganisasjoner.

Ved et borgerlig flertall må man feste sin lit til at Venstre og KrF redder det de kan av stumper. I den generelle kulturpolitikken er Venstre det eneste ambisiøse partiet på borgerlig side – men også hos dem er det mange hjertebarn og litt tynt med virkemidler, hvis vi ser bort fra filminsentivordningen. Venstre har i likhet med Høyre en mer næringspolitisk tilnærming til kulturlivet enn de rødgrønne partiene.

Momsfritaket på bøker
Momsfritaket på bøker er en grunnstein i norsk litteraturpolitikk. Det er begrunnet i språkpolitiske hensyn og bidrar til å sikre bredde og mangfold i litteraturen.³ Det koster staten 1,2 milliarder kroner i året å ha dette fritaket, sammenlignet med å ha en ordinær merverdiavgift på 25 prosent.⁴ Dersom en full merverdiavgift veltes over på forbrukeren, vil nye bøker snart koste over 600 kroner.

Høyres forslag om å innføre moms på bøker er radikalt. Partiet argumenterer for at fritaket er lite treffsikkert: Bøkene som selger mest, får mest hjelp av ordningen, og det er folk med middels og romslig økonomi som kjøper bøker.⁵ Partiet vil heller prioritere skattelettelser som gir folk mer penger å rutte med, og satse på biblioteker.

Folk vil i liten grad bruke disse pengene til å kjøpe bøker. Å likestille steikepanner og bøker i avgiftssystemet har en viss logikk hvis man ser på dem som likeverdige varer. Men bøker har åpenbart en betydning for folkeopplysning, demokrati og det norske språk som steikepanner ikke har, og det er nettopp begrunnelsen for fritaket. Videre er det de marginale utgivelsene som trenger momsfritaket mest.

Problemet for Høyres troverdighet er at de ikke har funnet rom for andre litteraturpolitiske satsinger i sitt siste alternative budsjett – heller ikke biblioteker. Det er bra at partiet har programfestet at de vil styrke innkjøpsordningen for sakprosa, men dette vil beløpe seg til rundt én prosent av verdien av momsfritaket. For et parti som tradisjonelt har vært opptatt av betydningen av institusjoner og tradisjoner, er dette et oppsiktsvekkende forslag – i en tid der folk trenger all hjelp de kan få til å plukke opp en bok og lese den.

Fremskrittspartiet er derimot forkjempere for momsfritaket, og vil trolig stå hardt på å beholde det dersom Høyre legger det på bordet. Ved et borgerlig flertall må man håpe at også Venstre og KrF legger tyngde i å bevare fritaket. En formulering i KrFs arbeidsprogram forplikter dem til dette. Partiet vil «verne om og styrke de sentrale virkemidlene i litteraturpolitikken, Norsk kulturråds innkjøpsordninger, merverdiavgiftsfritak og fastprisordningen for nye bøker».

I den øvrige litteraturpolitikken er det FrP som skiller seg drastisk fra de andre partiene. De vil liberalisere bokmarkedet blant annet ved å avskaffe fastprisordningen på bøker, og gikk mot hele bokloven da den ble behandlet i 2023.

Høyre tilslutter seg derimot fastprisordningen og hovedformålene i litteraturpolitikken, selv om også de gikk imot bokloven og ønsker seg mer liberalisering på en del punkter. ⁶ Sånn sett gir det et litt urettferdig bilde av Høyre vis-à-vis FrP at momsfritaket er inkludert i undersøkelsen, mens noen sentrale reguleringsverktøy ikke er det.

På rødgrønn side er det bred enighet om momsfritaket og hovedlinjene i litteraturpolitikken for øvrig.

SV satser mest på innkjøpsordningen
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne er det viktigste direkte økonomiske tiltaket for sakprosaen. I dag blir bare rundt en tredel av sakprosabøkene kjøpt inn gjennom ordningen, slik at de ender i alle landets folkebiblioteker.

SV har markert seg som den største forkjemperen for innkjøpsordningen og har uttalt at den bør gjøres automatisk, på lik linje med ordningen for skjønnlitteratur.⁷ Partiet har to ganger forhandlet frem en styrking av ordningen i budsjettforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.⁸

I den automatiske innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir rundt 85 prosent av de påmeldte titlene kjøpt inn.⁹ Ifølge utvalget som vurderer innkjøp av ny norsk sakprosa, var 83 prosent av de påmeldte titlene i 2024 gode nok til å bli kjøpt inn, men halvparten av dem fikk avslag på grunn av budsjettrammen.¹⁰ Bevilgningen må økes med om lag 50 millioner kroner om man skal kunne kjøpe inn alle bøkene de mener er gode nok, i tråd med SVs forslag.

I tillegg til Høyre og KrF har Senterpartiet programfestet at de vil styrke ordningen. Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne signaliserer alle at de også ønsker det, men vi må vente og se om de finner rom til å prioritere formålet i budsjettene fremover. Venstre sier også at de vil se på saken.

Når det gjelder tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk, som er av vital betydning forlandets kulturtidsskrifter, er det KrF som går i bresjen med sitt forslag om å styrke den med 15 millioner kroner. SV er det eneste andre partiet som har foreslått en styrking. Rødt signaliserer at de ønsker å styrke ordningen, men har foreløpig ikke forslag å skilte med. Venstre sier de vil se på saken. Av de andre partiene er det ingen som vil gå inn for å verken styrke eller svekke ordningen; hva gjelder FrP, må man regne med at bevilgninger til ordningen går med i dragsuget når de vil halvere Norsk kulturfond.

KrF og MDG er lærebøkenes beste venner
Digitaliseringen av læremidler og skjermbruk i skolen har vært omstridte tema de siste årene. Det er tverrpolitisk enighet om at det trengs mer trykte læremidler, og mer enn de ekstraordinære bevilgningene som allerede har blitt gitt til formålet de to siste årene. Arbeiderpartiet vil lovfeste retten til fysiske lærebøker i grunnskolen. Venstre mener midlene også må gå til digitale læremidler, og vektlegger lærernes pedagogiske frihet i valg av verktøy. Bare Høyre mener at dagens satsing er tilstrekkelig. FrP understreker at de vil satse mer på trykte læremidler, selv om de ikke har prioritert det i årets budsjett, med henvisning til at det er et kommunalt ansvar. Partiet ønsker seg kunnskapsministeren etter valget.¹¹

Det er to partier som utmerker seg i denne saken: KrF med en ekstra satsing på 500 millioner kroner til trykte læremidler i skolen, tett fulgt av MDG som plusser på 365 millioner. KrF understreker i tillegg at de mener formålet må styrkes med 1,5 milliarder i løpet av neste stortingsperiode, mens MDG har en offensiv politikk for å redusere skjermbruk i skolen. Disse to partiene ser ut til å være de største garantistene for trykte læremidler, og det er rimelig å forvente at de ikke glemmer det i eventuelle regjerings- og budsjettforhandlinger etter valget.

Litt mer leselyst
I undersøkelsen har vi gruppert sammen flere tiltak som faller inn under regjeringens leselyststrategi: skolebibliotek, innkjøpsordning for tegneserier og sakprosa for barn, leseorganisasjoner og litteraturhus. Forskjellene her kommer derfor ikke så tydelig frem, men de er heller ikke så store.

Tre partier mener de samlede bevilgningene til disse formålene er store nok: Høyre, FrP og KrF. FrP understreker imidlertid at de vil prioritere midler til bøker og tegneserier til bibliotekene,
samtidig som de har foreslått å kutte i bevilgningene til litteraturhus.

Venstre, KrF, Rødt og SV har alle satt av ekstra midler til innkjøp til skolebibliotek. Venstre, SV og MDG har satt av midler til litteraturhus. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har positive formuleringer om skolebiblioteker i sine arbeidsprogrammer. I Revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem like før Prosa gikk i trykken, foreslår Arbeiderparti-regjeringen 12 millioner nye kroner til bøker i skolebibliotekene, på toppen av markante økninger regjeringen allerede har gitt til formålet.

Rødt best på kunstnerøkonomi
Rødt kommer best ut når det gjelder kunstnerstipender og kunstnerøkonomi. De setter av midler til 115 nye kunstnerstipender i sitt siste alternative budsjett. MDG er en god nummer to. Sp, SV og KrF har programfestet for neste periode at de vil trappe opp kunstnerstipender. For forfattere og oversettere av sakprosa er de største lovnadene å hente hos KrF. Partiet foreslår i sitt arbeidsprogram å «øke den offentlige støtten til å skrive, oversette, utgi og låne sakprosa gjennom innkjøpsordningene i Kulturrådet, å øke antall hjemler til forfattere og oversettere av sakprosa gjennom Statens kunstnerstipend».

Venstre har i likhet med Rødt, MDG og SV foreslått en rekke andre tiltak som vil bedre kunstnerøkonomien. Regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen har styrket kunstnerstipendene noe i inneværende periode. Alle disse partiene får dermed godkjentstempel på dette punktet, men Rødt er mest konkret og kan vise til den største satsingen.

Høyre vil kutte 11 millioner kroner i stipendene, FrP hele 180 millioner kroner.

Håp for frilansere og selvstendige
De fleste «frilansere» er i skatte-og trygdemessig forstand selvstendig næringsdrivende, som mottar sine honorarer som næringsinntekt. Selvstendig næringsdrivende har svakere rettigheter til sykepenger enn ansatte: Først fra dag 17 med sykdom kan selvstendige få sykepenger, og da bare 80 prosent av inntekten (mot 100 prosent fra dag én for ansatte).¹² Oversettere er derimot frilansere i teknisk forstand. En frilanser får honorar utbetalt som lønn, men er ikke fast ansatt. I likhet med selvstendige får frilansere sykepenger fra dag 17, men da 100 prosent av inntekten.

Alle partier unntatt Arbeiderpartiet og Høyre svarer at sykelønnsordningene for selvstendige og frilansere bør utvides. Spenningen i denne saken knytter seg til en utredning av forbedrede vilkår som resultat av et vedtak Stortinget fattet i 2022, og Arbeiderpartiet peker på at de ikke kan forskuttere dette nå. Høyre påpeker at de ikke ønsker å pålegge selvstendige flere sosiale kostnader. Det er prinsipielt sett et logisk standpunkt, siden arbeidsgiveravgiften, som ikke betales ved oppdrag til selvstendig næringsdrivende, er ment å dekke utbetalinger fra folketrygden.

Da ordningen med pensjon fra første krone ble innført, gjaldt ikke den for frilansere. Fem partier svarer at også frilansere bør få pensjon fra første krone: FrP, SV, Rødt, Venstre og MDG. Arbeiderpartiet og Høyre er imot dette, mens Senterpartiet og KrF ikke har et standpunkt i saken.

I begynnelsen var ordet
De fleste partiene er enige om å videreføre dagens kultur- og litteraturpolitikk, med noen moderate forbedringer. Fremskrittspartiet og Høyre skiller seg ut i negativ forstand – FrP med sine drastiske kutt i kulturbudsjettet, Høyre med sine forslag om å innføre moms på bøker og et stort kutt i Norsk kulturfond. Et rødgrønt flertall vil helt klart være å foretrekke, alene fordi Høyre og FrP innvarsler dårlig nytt for feltet.

SV har den bredeste kulturpolitiske satsingen, men det er ikke mye som skiller partiene på rødgrønn side. Arbeiderpartiet og SV har lange tradisjoner for en god kultur- og litteraturpolitikk, og er trygge valg. Selv om Rødt og MDG har gode satsinger på kunstnerøkonomi og lærebøker, er de usikre kort da det er andre saker som blir langt viktigere for disse partiene om de skulle få en finger på rattet.

Det er godt nytt at alle partier vil satse på biblioteker og skolebiblioteker. Det er også god grunn til å forvente en styrking av innkjøpsordningen for sakprosa – især fra SV, som har lagt prestisje i saken. Om man er mest opptatt av trykte læremidler og redusert skjermbruk i skolen, er KrF og MDG gode valg.

Om man vil stemme borgerlig, er Venstre den trygge havnen i kulturpolitikken generelt, men de har lite å melde i litteraturpolitikken. KrF er derimot meget lovende for litteraturen og sakprosaen, med sin satsing på læremidler, innkjøpsordningen, tidsskrifter og sakprosahjemler. Ved et borgerlig flertall vil de to partiene ha en formidabel oppgave foran seg og må heies frem av alle som vil kulturlivet og litteraturen vel.

Kan KrF faktisk bli bøkenes frelser? Først må partiet selv bli frelst fra evig fortapelse under sperregrensen. Og hvis de i det hele tatt blir del av et flertall etter valget, er det andre saker som kommer før bøkene i prioriteringskøen. Med den generelle profilen partiet satser på for tiden, vil kulturkrigen fort overskygge kulturpolitikken. Men det kan ikke skygge for konklusjonen her: For sakprosaen er KrF et meget godt valg – på papiret.