Prosas partiguide 2025

Prosa har sendt et utvalg av saker på kultur- og litteraturfeltet til alle de riksdekkende partiene på Stortinget og bedt dem oppgi sitt standpunkt til dem. Resultatet av undersøkelsen fremgår i oversikten.

Les den utdypende analysen av partiguiden.

Om partiguiden:

• De ni sakene som er inkludert i partiguiden er: kulturbudsjettets omfang, innkjøpsordningen for sakprosa, trykte læremidler, tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk, kunstnerstipender, Leselyststrategien, momsfritak på bøker, sykelønnsordningene for selvstendig næringsdrivende ogfrilansere, samt pensjon fra første krone for frilansere.
• Sakene er valgt ut av redaksjonen basert på viktige saker for organisasjoner på litteraturfeltet, med særlig vekt på vilkårene for sakprosa.
• Svarene i undersøkelsen er klassifisert som positive, nøytrale eller negative i tråd med redaksjonens vurdering av sakenes betydning for kultur- og litteraturfeltet.
• Prosa har gått i dialog med partiene der det har vært uklarheter om forslag i partiprogrammer og budsjett, for å sikre en rettferdig fremstilling på tvers av partiene. Partiene har også fått anledning til å gi en kort, utdypende kommentar til sine standpunkter (se nedenfor).
• I tillegg til de ni sakene i oversikten, ba vi partiene ta stilling til hvorvidt fremmedspråktilbudet på universitetene bør prioriteres høyere. Dette viste seg å være lite egnet for gradering. De fleste partiene har understreket lærestedenes selvråderett og akademiske frihet i utformingen av studietilbudet. Denne friheten støtter Prosa også. Vi har derfor tatt spørsmålet ut av guiden, da det ikke egner seg til rangering av partiene, men partienes kommentarer til saken er tatt med.

Kommentar fra Arbeiderpartiet
Både innkjøpsordningen for sakprosa og tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk bør styrkes, men vi kan ikke forskuttere de budsjettmessige prioriteringene.

Vi styrer ikke fagtilbudene ved universitetene. De får rammebevilgning og disponerer porteføljen selv. Vi har programfestet at vi vil «sikre at mindre og sårbare språk- og kulturfag innen humaniora og samfunnsvitenskap kan opprettholdes for å sikre nasjonal kunnskapsberedskap».

Regjeringen jobber med å vurdere om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter og sosiale ordninger. Vi kan ikke forskuttere dette arbeidet.

Frilansere må selv ordne egen pensjonsavtale og kan starte pensjon fra første krone.

Kommentar fra Høyre
Vi vil være en forutsigbar offentlig bidragsyter til kulturlivet, men samtidig legge til rette for flere finansieringskilder. Vi vil redusere kulturbyråkratiet, slik at mer penger går direkte til kultur i stedet for til administrasjon.

Momsfritaket innebærer at bøkene som selger mest og trenger minst støtte, får mest. Høyre ønsker heller å lage rom for mer målrettede skattelettelser.

De sosiale rettighetene til selvstendige og frilansere er i tråd med de sosiale kostnadene. Høyre mener det ikke er ønskelig å pålegge selvstendig næringsdrivende flere sosiale kostnader, som f.eks. arbeidsgiveravgiften i dag dekker for andre arbeidstakere, slik at sykepengerettighetene blir bedre.

Høyre vil øke beløpet selvstendig næringsdrivende kan sette av til pensjon før skatt.

Kommentar fra Senterpartiet
Ingen

Kommentar fra Fremskrittspartiet
Til punkt 2 og 4: FrP vil redusere kulturbudsjettet og komme tilbake til eventuelle prioriteringer i fremtidige budsjetter.

FrP påpeker at skolebøker er et kommunalt ansvar, men mener midler til skolebøker bør prioriteres.

FrP støtter satsingen på leselyst. Midler til bøker og tegneserier, spesielt til skolebibliotekene, bør prioriteres. FrP har foreslått å redusere bevilgningene til litteraturhus.

Vi støtter også at frilansere og selvstendig næringsdrivende skal gis bedre inntektssikring ved sykdom, men vi har ikke tatt stilling til hvor mange dager det skal være. Stortinget har gjort et anmodningsvedtak om dette i 2022–2023 og regjeringen har varslet at de vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Alle som deltar i arbeidslivet og betaler inn til fellesskapet, skal ha noe tilbake. Har en innført en praksis med pensjon fra første krone, må det gjelde for alle, frilansere også.

Kommentar fra SV
SVs mål er at minst 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturtiltak.

SV mener innkjøpsordningen for sakprosa bør likestilles med innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og på sikt bli automatisk.

SV har foreslått en rekke tiltak for å sikre en varig lesesatsing, inkludert å lovfeste bemannede skolebibliotek på alle skoler, med tilhørende finansiering.

SV foreslår i sitt alternative budsjett for 2025 å styrke grunnforskningen i UH-sektoren med 300 millioner kroner, men SV er en forkjemper for universiteters selvstendighet.

I arbeidsprogrammet vårt står det at vi vil gi kulturarbeidere økonomisk trygghet gjennom flere ansettelser, opptrapping av kunstnerstipender og bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, frilansere og de med kombinasjonsinntekter.

Kommentar fra Rødt
I Rødts alternative budsjett for 2025 foreslår vi 335 millioner ekstra til kultur i forhold til regjeringas forslag. Generelt vil vi styrke bibliotekene, som også gjelder sakprosa og tidsskrifter. Derfor går 53 millioner av våre ekstra bevilgninger til en egen satsing på litteratur og bibliotek.

Rødt vurderer å foreslå styrking av innkjøpsordningen for sakprosa og tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk i kommende stortingsperiode.

For Rødt er kunst og kultur en viktig del av samfunnet, og vi prioriterer spesielt barn og unges tilgang til den. Vi er for en skole friere fra skjerm og med flere trykte bøker.

Ikke minst kjemper Rødt mot forskjeller og for tryggere arbeidsliv. Vi ønsker bedre vilkår for frilansere og selvstendig næringsdrivende, i tillegg til flere kunstnerstipender. Dette bevilger vi penger til i vårt alternative budsjett.

Rødt mener det er viktig å sikre mulighetene for å studere fremmedspråk på universitetsnivå rundt omkring i hele landet.

Kommentar fra Venstre
Venstre er åpne for å se på alle innkjøpsordningene og hvordan de fungerer, men vi har ikke vedtatt at enkeltordningen for sakprosa skal økes eller reduseres.

For Venstre er det viktigste at pengene til læremidler kommer frem, og at de skal kunne dekke både trykte og digitale læremidler.

Venstre er åpne for å se på alle tilskuddsordningene og hvordan de fungerer, men vi har ikke vedtatt at enkeltordningen for tidsskrift og kritikk skal økes eller reduseres.

Venstre vil ikke detaljstyre hvordan universitetene prioriterer i sine studietilbud, men vil at de skal ha rom for fagmiljøer som fremmedspråkene, og da må vi sikre finansiering til UH-sektoren som gir dem dette handlingsrommet.

Kommentar fra MDG
Bedre kår for trykte læremidler i skolen er svært viktig for oss. Skolehverdagen er full av sakprosatekster. Det er viktig at sakprosatekstene kommer fra gode kilder når de er digitale, og at flere sakprosatekster blir tilgjengelig i trykket format.

9 av 10 elever har tilgang til en digital skoleenhet, men samtidig har mange skoler ikke råd til trykte skolebøker. I vårt alternative statsbudsjett satset vi derfor en milliard mer enn regjeringen til utstyr, bøker, skolebibliotek og øremerkede midler til skolene via kommunebudsjettene. I utkastet til nytt stortingsprogram går vi inn for å redusere bruken av skjerm i barneskolen, inkludert å stoppe hjemsending av digitale enheter fra 1.–4. trinn og sikre økt tilgang til trykte bøker og fysiske læremidler.

Vi vil også understreke at vi generelt er for å videreutvikle gode og forutsigbare støtteordninger for kunstnere, kunstnerorganisasjoner og institusjoner innenfor alle kulturfelt.

MDG ønsker å styrke innkjøpsordningen for sakprosa, men kan ikke forskuttere de budsjettmessige prioriteringene.

Kommentar fra Kristelig Folkeparti
KrF mener bevilgningene til trykte læremidler bør økes med 1,5 milliarder kroner over neste stortingsperiode.