Velkommen til Prosas valgspesial 2025 – en rekordstor utgave!
I høstens stortingsvalg kan forsvar og sikkerhet bli den viktigste saken for velgerne. Det burde være godt nytt for litteraturen og kulturen. Bøkene, mediene og kunsten er det beste forsvar mot desinformasjon og despoters tøv og tant – en avgjørende del av landets sivile beredskap og demokratiets grunnmur. Men har politikerne skjønt det?
Vi har undersøkt hva partiene på Stortinget mener i sentrale kultur- og litteraturpolitiske saker. Vi har også spurt partilederne hva de vil gjøre for å få nordmenn til å lese og for å styrke den offentlige samtalen. Politikere fra hele spekteret understreker viktigheten av redaktørstyrte medier. De peker spesielt på truslene mot den offentlige samtalen i dag fra algoritmestyrte sosiale medier.
Spørsmålet er om partiene er villige til å faktisk prioritere kultur- og litteraturpolitikken i en tid der militær opprustning og kutt i offentlige utgifter står høyt på dagsordenen.
Partiguiden vår tyder på at de fleste partier svarer et mumlende ja på spørsmålet, mens Fremskrittspartiet og Høyre svarer nei. At FrP vil kutte radikalt i kulturbudsjettet, er ikke nytt. Men når det tradisjonsbærende partiet Høyre vil fjerne momsfritaket på bøker – en grunnstein i det norske litterære systemet – er dette både radikalt og oppsiktsvekkende. Forslaget må bekjempes – og vi må feste vår lit til at både FrP, Venstre og KrF vil stritte imot det hvis det blir borgerlig flertall.
I vårt intervju med direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen hevder hun at vi har en lesekrise for både barn og voksne: «Aktive borgarar som kan å lese, er sjølve grunnlaget for demokratiet.» Både hun og NFFOs nye leder Marte Blikstad-Balas maner til en nasjonal lesedugnad.
Politikerne svarer godt når det gjelder tiltak for barn. Satsing på trykte læremidler og bibliotekene står høyt på agendaen. Når det gjelder tiltak for voksne, er de mer i villrede, og flere av dem peker på at man må skape gode lesevaner for barn, slik at de fortsetter å lese som voksne.
Men også vi som vokste opp før smarttelefonen, har havnet i uføret, til tross for gode lesevaner som barn. Vi må slutte å projisere vår egen manglende lesing og patologiske skjermzombietilstand over på barna – både privat og politisk. Velmente kampanjer som «tid til ti» (ti minutter lesing hver dag), i regi av landets lese- og litteraturforeninger, vil neppe ha noen mer varig virkning enn nyttårsforsettet om å trene mer. Jeg rakk i hvert fall å se ti delebilder fra kampanjen på mine skjermflater i løpet av en dag.
Mange partier har riktignok gode litteraturpolitiske lovnader. Flere vil styrke innkjøpsordningen for sakprosa og de økonomiske vilkårene for å skrive og oversette. Det er mye bra i programmene. Men hva slags litteratur er det? Sigrid Strømmen har foretatt en litterær analyse av partiprogrammene for oss.
Det gleder også mitt hjerte at politikerne er glad i å lese sakprosabøker. Og at de skriver dem – for det har gitt oss mye stoff til dette Prosa-nummeret. Aurora Mykkeltveit undersøker i sin tekst hva Erna Solbergs og Sylvi Listhaugs bøker kan fortelle oss. I tillegg har vi anmeldelser av flere andre bøker skrevet av politikere, og tar også en titt på aktuelle klassikere av Platon og Machiavelli.
EU-spørsmålet har fått nytt liv i skyttergravene etter USAs sikkerhetspolitiske krumspring i vår. Vi kan by på en lavmælt Europakorrespondanse mellom forfattere av to aktuelle EU-bøker – én for og én mot – som har anmeldt hverandres bøker i brevform.
Det har kommet et skred av bøker om natur det siste året. I en egen naturseksjon i nummeret bidrar to av vinnerne av vår kritikkonkurranse for unge. En ekstra godbit er Anne Bitschs intervju med Vigdis og Line Norman Hjorth, som har skrevet bok sammen om det året de – mor og datter – begge fikk brystkreft.
I vårt intervju med forfatterne av to aktuelle bøker om kunstig intelligens, skjerm og demokrati, trekker Bår Stenvik frem betydningen av myndiggjøring. Vi må bruke den nye teknologien for det den er verdt, men ikke la oss passivisere og underkaste oss systemene og selskapene.
Du har et valg. Velg boken! Ernas og Sylvis bøker, for eksempel. Men hvis du skal gi din stemme til kultur og litteratur i høstens stortingsvalg, bør du nok styre unna partiene deres.
