Hvem er klokest – ugla eller mennesket?
I Torgeir Wittersø Skanckes bok får uglene fortelle både om sin egenverdi og verdien de har for oss. Det kan bidra til å redde dem.
Publisert på nett
De oversette middelaldertekstene
Oversatt litteratur i middelalderens Norge er et verdifullt bidrag til norsk litteraturhistorie, som burde være pensum for alle som vil lære mer om norsk litteraturhistorie.
Årsak og virkning
Her er det mye å lære for langt flere enn bare studenter og avgåtte statsråder.
Ideen om et fritt, levende universitet
Humboldts idealer danner grunnlaget for vår forståelse av vitenskapens formål og akademisk frihet den dag i dag.
Humboldt: akademisk frihet
Wilhelm von Humboldts klassiske tekst om akademisk frihet fra 1809/1810, oversatt av Regine Rørstad Torbjørnsen.
Angst og ansvar i menneskets tidsalder
Kva er skilnaden mellom å vere ei geologisk kraft og å opptre som ein gud?
Altmuligmenn fra en svunnen tid
Boken om Nansen og Bohr bør inspirere akademikere til å komme ut fra kontorene sine og bidra til samfunnsutviklingen på andre måter enn bare gjennom kunnskapsproduksjon.
Opprør mot gamle tankemønstre
Kristin Gjesdal gir elleve kvinnelige filosofer den plassen i historien som de fortjener.
Akademisk ytringsfrihet i prekariatets tid
Den største trusselen mot akademiske ytringer er ikke mangel på frihet, men mangel på trygghet.
Forskerens frihet til å ytre seg
Hendelsene som førte til NTNU-rektorens avgang, har åpnet en debatt om den akademiske ytringsfrihetens fremtid. Om vi gjenoppdager forskerens rolle, kan vi kanskje vinne tilbake det vi en gang tok for gitt.
Frihet til å formidle
Vi forskere må slutte å ha dårlig samvittighet når vi formidler. Da må vi faktisk belønnes for det.
Disiplin, disiplinering og faglig frihet
I min naivitet trodde jeg at universitetets rolle var å gi studentene mulighet til refleksjon. I stedet møtte kolleger meg med påstander om vranglære, og jeg forstod at det jeg drev med, var en trussel for instituttets strategi.
Velkommen til seminar om "min akademiske frihet"
«Skrem de ansatte slik at du slipper å sensurere dem fra oven – den sensur de påfører seg selv i frykt for å trå over noen grense, er langt mer effektiv.»
Fusk og frihet i akademia
En kommentar til Innst. 169 L (2023–2024) om Lov om universiteter og høyskoler
Trugsmåla kjem frå alle kantar
Både næringsliv og politikk kan truge den akademiske fridomen. Men han blir også truga frå innsida.
Mat som ikke er mat
Ultraprosessert vil vise at ultraprosessert mat er skadelig, og kritiserer industrielle, politiske og økonomiske forhold, men etterlater forbrukeren i villrede.
Bør sakprosa defineres som «kunst»?
For sakprosaen vil det være en fordel om kunstbegrepet snevres inn heller enn å utvides.
Når forsking blir farleg
Scholars at Risk gjev forfølgde akademikarar vern og arbeid ved vertsinstitusjonar over heile verda. No kjem mange av søkjarane frå Palestina.
Uglenes frihet
I en tid der krig og geopolitiske konflikter gjør det offentlige ytringsrommet mer risikabelt å tre inn i, må vi slå ring om akademia som arnested for frie tanker og ytringer.
Ytringsfrihet som våpen
Anne Kalvigs bok Kjønnstru er så irriterende at det er mer interessant å finne ut hvorfor den irriterer, enn hva den faktisk sier.
– Vi må halde fram med å snakke saman
Oddmund Løkensgard Hoel, minister for forsking og høgare utdanning, set den akademiske fridomen høgt. Men han fryktar at merksemda rundt temaet kan få uheldige konsekvensar.
Prosa #2 24 Akademisk frihet
Forskere har frihet til å søke sannheten på den måten de vil, men denne friheten er truet fra mange kanter. Nummeret er det første med Roman Linneberg Eliassen som redaktør.
2024 #2
Akademisk frihet
Oversett!
Intervju med Kaja Rindal Bakkejord
Leder: Uglenes frihet
Når forsking blir farleg
av Kjerstin Gjengedal
Om Scholars at Risk
– Vi må halde fram med å snakke saman
av Silje Pileberg
Intervju med forskingsminister Oddmund Hoel
Gisle Selnes
Fusk og frihet i akademia
En kommentar til Innst. 169 L (2023–2024)
Regine Rørstad Torbjørnsen
Wilhelm von Humboldt og ideen om et fritt, levende universitet
Introduksjon til tekst av Wilhelm von Humboldt
Wilhelm von Humboldt
Om den indre og ytre organiseringen av høyere vitenskapelige institusjoner i Berlin
Oversatt av Regine Rørstad Torbjørnsen
Seminar om «Min akademiske frihet»
Roman Linneberg Eliassen
Velkommen til seminar
Arild Vatn
Disiplin, disiplinering og faglig frihet
Oda E.W. Tvedt
Akademisk ytringsfrihet i prekariatets tid
Jonas Kristiansen Nøland
Forskerens frihet til å ytre seg
Katharina Vestre
Frihet til å formidle
Kritikk og kommentarer
Aurora Mykkeltveit
Hvem er klokest – ugla eller mennesket?
Kommentar til Torgeir Wittersø Skanckes Uglenes tale
Anja Sletteland
Ytringsfrihet som våpen
Kommentar til Anne Kalvigs Kjønnstru
Maria Refsland
Opprør mot gamle tankemønstre
Omtale av Kristin Gjesdals Opprørerne
Mohamed Abdi
Altmuligmenn fra en svunnen tid
Omtale av Lothe og Porsdam (red.) Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati. Fridtjof Nansen og Niels Bohr
Varg Lukas Folkman
Ånden som går
Omtale av Sigurd Hvervens Hegel
Ika Kaminka
De oversette middelaldertekstene
Omtale av Stefka G. Eriksens Oversetternes rolle i middelalderens Norge
Erik Lundesgaard
Årsak og virkning
Omtale av tre bøker om kvalitativ metode fra Cappelen Damm Akademisk
Heidrun Åm
Mat som ikke er mat
Omtale av Chris van Tullekens Ultraprosessert
Håvard Brede Aven
Angst og ansvar i menneskets tidsalder
Omtale av Mjaaland, Hylland Eriksen og Hessen (red.) Antropocen
Debatt og protester
Torgeir E. Sæveraas
Bør sakprosa defineres som «kunst»?
Etterskrift
På sisteplass
Om planene for Prosa fremover