Øyvind Strømmen har skrevet en opplysende trilogi om bevegelsene på ytre høyre fløy. Imidlertid gjør han for mye for å alarmere, og for lite for å forstå ekstremistene.

Vincent van Goghs brev har tydelige litterære kvaliteter, og beskriver hans kamp for og med kunsten. Deres betydning for tolkningen av hans kunst kan neppe overvurderes.

Norsk papirpresse er på vei inn i solnedgangen. Da er det lov å feire det som har vært.

For alle som interesserer seg for kritikkhistorie, er dette en uomgjengelig utgivelse. Fra ikke-ekspertens perspektiv hadde noen av bidragene imidlertid stått seg på å være litt mindre innforståtte.

Jørgen Haugen ønsker å knuse myter om Henrik Ibsen. Spørsmålet er om han ikke i stedet ender opp med å skape nye.

To nye bøker om totalitær tenkning inneholder begge gode leseopplevelser og tankevekkende bidrag. Men ingen av dem klarer å sy det sammen til en tilfredsstillende helhet.

Å skrive er et mesterverk! Liten i format, men stor i innhold.

Ole Robert Sundes essayistiske forvirringar er på sitt beste i det infame og kjenslevare.

Fem barne- og ungdomsbøker gir til sammen et imponerende fyldig og nyansert bilde av et lite og lutfattig Norges vei til frihet.

Tre ulike bøker om særdeles ulike kvinner. Til sammen forteller de en viktig historie om kvinneliv før og nå.

Thomas Lundbo gjør dristige valg i sin oversettelse og videreutvikling av franskmannen La Bruyères bok fra 1600-tallet. Slik viser han oss ytterkantene av hva oversettelse faktisk kan være.

Jon Hellesnes held Arne Garborgs argumenterande religionskritikk fram som ideal, og påviser kognitiv svikt hos Friedrich Nietzsche. Men også hans eigen tekst viser kor forførande Nietzsches tankegods er.

En bok som berører mange interessante problemstillinger. Men redaktørene gjør for lite ut av stoffet sitt.

Hva slags saker er det som brenner for ferske sakprosaister i dag? spør jeg meg før jeg åpner Signatur. Nye norske stemmer. Ved endt lesning synes det mer relevant å spørre hva det er som gjør at noen av disse tekstene oppleves som mer brennende enn andre.

Spor er en vellykket blanding av journalistiske arbeidsmetoder og skjønnlitterære virkemidler.

Romanens død blir proklamert med jevne mellomrom, senest av Dag Solstad denne våren. En ny dansk bok om slekten Ibsen viser imidlertid at den klassiske romanen lever videre i beste velgående – som familiebiografi.