I to selvhjelpsbøker av året skal formidling av naturvitenskaplige innsikter sette hver og en av oss i stand til å smi vår egen lykke. Er det uproblematisk at vi støtter oss til naturvitenskapen i jakten på et godt liv?

Oppdagelsen av Babylon er en gjennomgang av forestillingene om den myteomspunne metropolen i oldtidens Mesopotamia, det som i dag utgjør Irak.

Dagens Tyskland er ei suksesshistorie. Sten Inge Jørgensen skriv om korleis dei får det til.

Øyvind Strømmen har skrevet en opplysende trilogi om bevegelsene på ytre høyre fløy. Imidlertid gjør han for mye for å alarmere, og for lite for å forstå ekstremistene.

Vincent van Goghs brev har tydelige litterære kvaliteter, og beskriver hans kamp for og med kunsten. Deres betydning for tolkningen av hans kunst kan neppe overvurderes.

Norsk papirpresse er på vei inn i solnedgangen. Da er det lov å feire det som har vært.

For alle som interesserer seg for kritikkhistorie, er dette en uomgjengelig utgivelse. Fra ikke-ekspertens perspektiv hadde noen av bidragene imidlertid stått seg på å være litt mindre innforståtte.

Jørgen Haugen ønsker å knuse myter om Henrik Ibsen. Spørsmålet er om han ikke i stedet ender opp med å skape nye.

To nye bøker om totalitær tenkning inneholder begge gode leseopplevelser og tankevekkende bidrag. Men ingen av dem klarer å sy det sammen til en tilfredsstillende helhet.

Å skrive er et mesterverk! Liten i format, men stor i innhold.

Ole Robert Sundes essayistiske forvirringar er på sitt beste i det infame og kjenslevare.

Fem barne- og ungdomsbøker gir til sammen et imponerende fyldig og nyansert bilde av et lite og lutfattig Norges vei til frihet.

Tre ulike bøker om særdeles ulike kvinner. Til sammen forteller de en viktig historie om kvinneliv før og nå.

Thomas Lundbo gjør dristige valg i sin oversettelse og videreutvikling av franskmannen La Bruyères bok fra 1600-tallet. Slik viser han oss ytterkantene av hva oversettelse faktisk kan være.

Jon Hellesnes held Arne Garborgs argumenterande religionskritikk fram som ideal, og påviser kognitiv svikt hos Friedrich Nietzsche. Men også hans eigen tekst viser kor forførande Nietzsches tankegods er.

En bok som berører mange interessante problemstillinger. Men redaktørene gjør for lite ut av stoffet sitt.