Hvordan går det i Groruddalen? Her prøver samfunnsforskerne å svare.

Dette er en bok om innvandring som inviterer til å diskutere sak og ikke hvor man plasserer seg på høyre/venstre-aksen.

Spansk gullalder av Knut Aukrust og Dorte Skulstad er utgitt med støtte av Lærebokutvalget under Universitets- og høyskolerådet, og denne boken kan nok komme til nytte i undervisningen, for den inneholder skoleeksempler både på tendensiøs språkbruk, feilaktige og ubegrunnede påstander, manglende kildekritikk og fortielse av sentrale fakta.

Truls Gjefsen har skrevet en etterlengtet biografi om Jørgen Moe, men på reisen overser han sin viktigste turkamerat, leseren.

Et knippe skjønnlitterære forfattere formidler sine erfaringer som ”stilister” i arbeidet med den nye bibeloversettelsen. De er ikke bare gode. Boka, derimot, er blitt en svært god innføring i nærmest alle aspekter ved det å oversette.

Mellom høystemthet og byråkrati: Slik har arbeidet med den nye bibeloversettelsen fortont seg for en av de mange involverte. Resultatet er en mer fremmedartet bibel.

Forfattar Arnhild Skre har ikkje teke høgd for at ho sjølv og den ho skriv om i det aller meste er grunnleggande ulike.

Hvorfor har det vært så smertefullt å lese dette dokumentet, som er en sakprosaisk høysang til fremskrittet?

Denne oversettelsen er god, men kunne formidlet mer av det menneskelige i Freuds prosa.

Går det an å skrive noe av allmenn interesse om en oppfinnelse som bare har en helt marginal betydning i historien – bortsett fra for innsektssamlere? Svaret er et gledesfylt JA! og kommer i form av boka Fluefellen.

Forhenværende næringslivsaktør og nå samfunnsdebattant Elin Ørjasæter gir ut sine tidligere kommentarer i bearbeidet og forlenget form mellom to permer. Resultatet er godt skrevne tekster, men tekster som fremstår som uten brodd og uten formål.

Forfatteren stiller viktige spørsmål om psykologiens posisjon i samfunnet, men de blir ikke besvart godt nok.

Norge er annerledeslandet på de fleste områder, også religion. Det er rart og morsomt når vi har en prest som statsminister, men bare Bård Tufte Johansen klarer å parodiere humanetikere.

Med utgivelsen om en glemt norskamerikansk pioner tar Karin Sveens kloke forfatterskap en delvis ny vending. Boken har mange kvaliteter, men når aldri samme nivå som essayene hennes.

Store spørsmål reises i to nylig utgitte bøker om begrepet tid. “Finnes det en tid i verden, eller er det noe vi mennesker har konstruert oss?” spør sosiologen. “Hva er tid?” spør filosofen. Svarene blir, ikke overraskende, ganske ulike.

Nord-Korea er hermetisk lukket. Barbara Demick har funnet et redskap.