To bøker om Sveriges største og viktigste mediehus får til sammen fram den dype tvetydigheten som ligger i et familieeid selskap.

Kulturbløffen er godt timet, men slapt skrevet og svakt tenkt.

Velferdsdebatten i Sverige og Norge er temmelig lik. Men Jon Hustads bok bidrar ikke til økt kunnskap om problemene verken her eller der.

Den bedste blurb som Torgrim Eggen kunne tænke sig – tror jeg – er kort og godt: En fest! Spørgsmålet er hvem der er inviteret til festen og hvem der ikke er.

Ei bok med mange mål og meiningar.

Forfatterbrevene er ikke hva de var – om de noen gang har vært det.

Edvard Munch spankulerer ut av maleriene, tar penselen fatt, begynner på’n igjen. Fargene spraker, strekene spriker i alle retninger. Så samler de seg. At det går an! Men det gjør det, og det skjer i tegneserieskaper Steffen Kvernelands tjukke sakprosabok om Norges største maler.

Forfatteren risser opp øyene vi aldri kommer til annet enn gjennom hennes bok. Og kartografi blir poesi.

En god biografi ser verden gjennom ett menneskes liv. Hvorfor skulle ikke historien om et maleri kunne gjøre det samme?

Dette er mye mer enn en biografi i tradisjonell forstand. Men myten omkring Valen blir holdt varm. Er det kanskje tryggere å opprettholde enn å utfordre det inngrodde bildet av den upopulære, misforståtte komponisten?

Få skolefag vekker så sterke følelser som matematikk. Noen forbinder faget med pugg, drill, angst og nederlag. Andre fylles med dyp og intens kjærlighet. Det gjør Lisa Lorentzen, forfatter av boka Hva er matematikk.

Hvordan går det i Groruddalen? Her prøver samfunnsforskerne å svare.

Dette er en bok om innvandring som inviterer til å diskutere sak og ikke hvor man plasserer seg på høyre/venstre-aksen.

Spansk gullalder av Knut Aukrust og Dorte Skulstad er utgitt med støtte av Lærebokutvalget under Universitets- og høyskolerådet, og denne boken kan nok komme til nytte i undervisningen, for den inneholder skoleeksempler både på tendensiøs språkbruk, feilaktige og ubegrunnede påstander, manglende kildekritikk og fortielse av sentrale fakta.

Truls Gjefsen har skrevet en etterlengtet biografi om Jørgen Moe, men på reisen overser han sin viktigste turkamerat, leseren.

Et knippe skjønnlitterære forfattere formidler sine erfaringer som ”stilister” i arbeidet med den nye bibeloversettelsen. De er ikke bare gode. Boka, derimot, er blitt en svært god innføring i nærmest alle aspekter ved det å oversette.