På grensen mellom dyr og menneske

Det lønner seg for leseren å bære over med digresjoner og blindspor. I hovedsak er boka en rik og allsidig gjennomgang av spurvens biologi og kulturhistorie.

Bejublingen av Nicklas Brendborg er langt mer interessant enn boka hans.

Lindholm og Hermansen serverer spektakulære bilder og fengende sommerfuglhistorier, krydret med en dose metafysikk.

Hyllesten av denne boken er hverken godt for Solstads samlede forfatterskap eller for kritikernes integritet.

Med ytre høyres fremgang kan EU anno 2035 være noe ganske annerledes enn det tilhengerne hevder i dag.

I Europakorrespondansen anmelder Kjetil Wiedswang og Freddy André Øvstegård hverandres EU-bøker i brevform. Her er Freddys brev til Kjetil.

Det vil nok ennå ta noen år, men vi havner i EU til slutt. Og når vi først er innenfor, kommer vi ikke til å se oss tilbake.

I Europakorrespondansen anmelder Kjetil Wiedswang og Freddy André Øvstegård hverandres EU-bøker i brevform. Her er Kjetils brev til Freddy.

Makta er vår gir en grei innføring i det norske folkestyret, men har enkelte blindsoner.

Bjørn Stærk gir nyttig innsikt i meningsendring gjennom egne erfaringer og intervjuer med andre. Konklusjonene er smådystre og overivrige.

Bøkene til Kroglund og Kiøsterud demonstrerer at det ikke må være en deprimerende affære å tenke på klima- og naturkrisene. Kan vi få til en økosentrisk vending?

Bøkene til Nævra og Sandberg utfordrer oss til å tenke nytt om naturkrisen. Det eneste som blir klart for meg, er at vi må starte med å forstå at mennesket også er natur.

Frihet er til tider medrivende lesning og til tider en tålmodighetsøvelse. Boka gjør oss klokere på tysk og europeisk politikk og gir et nøye kuratert innblikk i Merkels tankeverden.

Abid Rajas bok rommer erfaringer norsk offentlighet trenger, men han lykkes ikke i å skrive selvbiografi, reiseskildring og politisk samfunnsanalyse på en og samme tid.

Sigrid Sollund vil heve nivået på både den private og den offentlige samtalen. Det er et prisverdig prosjekt, men resultatet vipper mellom det innsiktsfulle og det opplagte.

Audun Lysbakkens memoarer er svak på avsløringer, men sterk på analyse og selvkritikk.

Eivind Trædals bok om samferdselspolitikk som klimapolitikk er lovende for veien videre, men blir for tynget av detaljer og repetisjoner til å inspirere leseren.