Vitenskapsjournalisten Elizabeth Kolbert har skrevet et imponerende populærvitenskapelig verk om menneskets innvirkning på livsmangfoldet på denne planeten.

Innsiktsfull bok om strafferettslig utilregnelighet og om den vanskelige grensedragningen mellom psykiatri og juss.

Alf van der Hagens versjon av tro ligner mest leveregler, og kristendommen fremstår som et glansbilde av det den en gang var.

Siden januar 1914 har en av landets store gullalder-kunstnere og vår aller fremste eventyrillustratør, Theodor Severin Kittelsen, ligget i jorden under et beskjedent gravminne på Ullern kirkegård. En ny biografi trekker han imidlertid opp igjen, for nå skal han få smake riset.

Havboka er en rik, energisk utgivelse som stimulerer både reise- og leselysten og demonstrerer at det nære kan være minst like fremmedartet som det fjerne.

Nytt storverk om Norge og Russland legger i overkant stor vekt på det offisielle samarbeidet landene imellom. Den mellomfolkelige utvekslingen kommer ikke like godt frem.

Børre Haugstad klarer bragden å gjøre granskingen av tiåret 1917–27 i den lille foreningen Nasjonalgalleriets Venner til uhyre spennende lesning.

Engasjert naturvitenskapelig sakprosa er mangelvare. Boka Meisenes hemmelige liv bidrar i riktig retning. Men den har en svakhet som er nokså utbredt i denne typen bøker.

Henning Hagerup er eit ideal å strekke seg etter som litteraturkritikar. Men kan lauvverket av lærde referansar også bli ein gøymestad?

To nye bøker presenterer seg begge som selvhjelpslitteratur tilpasset leserens kjønn. Men der F-ordet gir råd om hvordan man som enkeltperson kan bidra til å endre kulturelle strukturer, legger Mannen opp til at hver og en skal lære å hjelpe seg selv.

Levende, velskrevet og temperamentsfullt om mediekrisens konsekvenser. Ulrika Kärnborgs bok tar utgangspunkt i Sverige, men har høy relevans også for norske lesere.

Semja er stor, men forståinga stykkevis og delt i samtalen mellom Jon Fosse og Eskil Skjeldal. For Fosse er det mysteriet som skaper kjenslene, trua og kunsten.

I sin nye biografi om Tron Øgrim legger Bo Brekke vekt på å forsvare Øgrim og forklare hvorfor AKP (m-l) var et nødvendig politisk prosjekt. Resultatet er at Brekke graver for lite i de kritiske spørsmålene.

Simen Ekern skriv godt og engasjerande om Europas krise.

Tid for historie forteller leseren hva historie er, og hvordan det tenkes om historie – både før og nå. Boken er leken, velskrevet og komponert med noe så sjeldent som musikalitet og virtuositet.

Endelig kan vi flanere rundt i Walter Benjamins tankeverden – på norsk.