Som institusjonskritiker spilte Aftenpostens kunstanmelder Lotte Sandberg en viktig rolle ingen har overtatt. Artikkelsamlingen Kritikker er på flere måter et minne om en annen tid.
Lotte Sandberg
Kritikker
Scandinavian Academic Press, 2018
Bak KODE-museenes kinesiske samling finnes en fargerik skikkelse som knytter bånd mellom Norge, Kina og USA. Den nye boken om ham er noe gråere.
Jorunn Haakestad
Porselen og revolusjon. Johan Munthe og Kina-samlingen i Bergen
Fagbokforlaget, 2018
Den moderne minnesmerkekultens vesen og tilblivelse, østerrikeren Alois Riegls klassiker om kulturminnevern, er både frustrerende og interessant lesning.
Professor Erling Sandmos korttekster om sjømonstre og bildene av dem er elegante og fantasieggende, men ikke utpreget pedagogiske.
Erling Sandmo
Uhyrlig. Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895
Nasjonalbiblioteket, 2017
De senere årenes internasjonale bølge av bøker om modernisme på begge sider av jernteppet har utfordret mytene om «kommunistisk» arkitektur. Fem tiårs reisevirksomhet til byer de færreste nordmenn har hørt om, er utgangspunktet for Kjartan Fløgstads bidrag til sjangeren.
John Berger lærte verden å se skarpere, både på og bak bildene. Forfatteren er død, men klassikeren Ways of Seeing og de mange andre bøkene hans lever videre.
Ivo de Figueiredos familiehistorie er et formidabelt utgangspunkt. Men ordene han i sin nye bok bruker for å fortelle den, får vokse seg altfor mange og store.
Ivo de Figueiredo
En fremmed ved mitt bord. Familiefortelling
Aschehoug, 2016
Tre vidt forskjellige bøker om hver sin mannlige arkitekt bidrar, med noe vekslende hell, til å fylle de tallrike hullene i det norske arkitekturbiblioteket.
Havboka er en rik, energisk utgivelse som stimulerer både reise- og leselysten og demonstrerer at det nære kan være minst like fremmedartet som det fjerne.
Morten A. Strøksnes
Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
Forlaget Oktober, 2015
Erling Kagge tøffer seg i Kunsten å samle kunst, men byr også på godlynte anekdoter og relevante råd til vordende samlere.
Kulturbløffen er godt timet, men slapt skrevet og svakt tenkt.
Kristian Meisingset
Kulturbløffen. Hvordan vi sviktet eliten og fornærmet folk flest.
Cappelen Damm, 2013
– Jeg og Karl Ove bodde i samme hus den gangen. En kondemnert gård i Solheimsviken i Bergen. Forfatter Espen Stueland sitter på taket av Grand Hotel i Oslo og snakker om begynnelsen på boken «Gjennom kjøttet.» Den nære bergenskompisen i etasjen over ham er siden blitt mer kjent som forfatteren av «Min kamp.» Stuelands rolle i «Min kamp 5» skal vi komme tilbake til. Her skal det handle om en radikalt annerledes utgivelse som på sitt atskillig mer stillfarne vis må kunne kalles like oppsiktsvekkende. Espen Stuelands 780 sider tykke «Gjennom kjøttet. Disseksjonens og kroppens kulturhistorie» hadde fortjent mer omtale enn den fikk da den kom ut i 2009.
Med utgivelsen om en glemt norskamerikansk pioner tar Karin Sveens kloke forfatterskap en delvis ny vending. Boken har mange kvaliteter, men når aldri samme nivå som essayene hennes.
