Fugleperspektiv på arealpolitikken
Fugleaktivist og bokdebutant Martin Eggen vil skape miljøengasjement ved å ta dei store omgrepa «heim». Med kjærleik som drivkraft skildrar han farane som trugar fuglane.
Fugleaktivist og bokdebutant Martin Eggen vil skape miljøengasjement ved å ta dei store omgrepa «heim». Med kjærleik som drivkraft skildrar han farane som trugar fuglane.
På same måten som ansikta våre har så mange verksame musklar at målarkunsten ikkje kan fange eit heilt vanleg smil, har eit personleg litterært språk så mange nyansar, og mennesket ei så stor evne til å kople saman ulike idear og ulike uttrykk, at maskingenerert språk alltid vil vere sekunda vare.
Kulturminister Lubna Jaffery bør så snart som råd setje i gang eit eige utgreiingsarbeid om kunstig intelligens og opphavsrett.
Om ein påstår at ein set pris på språkleg og kulturelt mangfald, må ein også vere villig til å betale prisen for å bevare mangfaldet.
– Mennesket må vere i sentrum når vi faktisk snakkar om menneske, seier debutant Helle Cecilie Palmer. Ho er kritisk til det byråkratiske språket om dei som har store pleiebehov.
Å unndra seg eller sabotere ettersyn, eller undergrave truverdet til den som kritiserer, er autoritære strategiar.
Dei kollektive avtalane er ryggrada i det norske litterære systemet.
Det er etter kvart velkjent at det som er mest avgjerande for mottakinga av ei bok, skjer i kulissane: om redaksjonen vel ho ut for kritikk, og kven som får oppdraget. I den prosessen er habilitetsvurderingar, i begge tydingar av ordet, heilt avgjerande.
Kva gjer vi når svært mange opplever at den offentleg samtalen ikkje handlar om sanning, men om makt?
Utviklinga av nye sakprosaformat som lydbok, dokumentarfilm og podkast, har ikkje berre har bydd på mogelegheiter, men også ein kompleksitet som kan vere krevjande.
I ein medielandskap prega av stadig meir avansert innhaldsmarknadsføring, må redaktørstyrte medium kommunisere svært tydeleg om kvifor dei fortener tillit som formidlar av solid kunnskap og uavhengige vurderingar.
Forsking kan få ny relevans 200 år seinare, seier Vidar Enebakk. At vandringa til den magnetiske nordpolen også har gjort biografien hans om Christopher Hansteen høgaktuell, er berre flaks.
Sjølvbiografien er ein viktig sjanger. Men uansett kor ærlege skribentane er, gir dei oss redigerte versjonar av livet basert på sjølvforståing og eigne interesser.
Utan vilje til å lytte aktivt og utfordre sine eigne førestillingar blir den offentlege samtalen redusert til ein maktkamp der målet er å gjere sitt eige perspektiv einerådande.
Morgenbladet-kritikar Bernhard Ellefsen nyt sjølv godt av eit solid renommé, men vil ikkje inn på at han har reell makt i bokbransjen.
Det finst gode grunnar til å sjå alvorleg på korleis debatt går føre seg når den kan øydeleggje renommé og karrierar.