Merete Røsvik

Romstering i kulissane

Det er etter kvart velkjent at det som er mest avgjerande for mottakinga av ei bok, skjer i kulissane: om redaksjonen vel ho ut for kritikk, og kven som får oppdraget. I den prosessen er habilitetsvurderingar, i begge tydingar av ordet, heilt avgjerande.

Tillit på tanketorget

I ein medielandskap prega av stadig meir avansert innhaldsmarknadsføring, må redaktørstyrte medium kommunisere svært tydeleg om kvifor dei fortener tillit som formidlar av solid kunnskap og uavhengige vurderingar.

God jul!

Jula nærmar seg, og 2021 nærmar seg slutten. Eg vil rette ein stor takk til alle sympatiske og høgkompetente skribentar, medarbeidarar og lesarar som held Prosa i gang. Måtte julefreden bli rik og det nye året prega av helse, kreativitet og glede!

Barnet i badevatnet

Simen Sætre ser i dette nummeret tilbake på skuldingane om «kunnskapstyveri» som Hugo Lauritz Jenssen møtte i Morgenbladet etter utgjevinga av En samisk verdenshistorie i 2019. Saka viser at den maktkritiske impulsen internt i bransjen ikkje har vore sterk nok, heller ikkje i Prosa.

Eit overflodsproblem

Internasjonal sakprosa matar den norske offentlege samtalen med ny kunnskap og friske perspektiv. Av og til kan ein få inntrykk av at dette skjer enten bøkene blir omsette til norsk eller ikkje.

Sorgarbeid, tankearbeid

«Boka er en allmenning hvor vi samarbeider om å løse problemer og belyse utfordringer kritisk», skriv Kjetil Røed i bokessayet «Reflekterende sorgarbeid». Det er éi av tilnærmingane til temaet for haustens første Prosa: «Vegen vidare». Korleis reiser vi oss og går vidare etter personlege og kollektive kriser? Aktuell sakprosa både skildrar og praktiserer krisebearbeiding.

Fakta til ettertanke

Eg håper i det lengste at den vidare debatten om krigshistoria ikkje vil handle om å felle dommar over historiske og nolevande aktørar, men lære oss å tenkje nyansert om ein periode som var like kompleks som vår eiga samtid.