I en ideell verden vil en god bok alltid finne veien til sine lesere. I virkeligheten er forfattere og forlag avhengige av god markedsføring. Hva skal til for å kapre lesernes gunst, og har det blitt forfatterens oppgave å skaffe seg oppmerksomhet for å selge bøker?
Oversettere av eldre tekster må finne idiomatiske uttrykk som en moderne leser kan forstå. Men hvor langt skal vi gå for å tilpasse språket til vår tid?
I de typiske narkobiografiene kan det være vanskelig å vite hva som er moral og hva som er realiteter.
Forsking kan få ny relevans 200 år seinare, seier Vidar Enebakk. At vandringa til den magnetiske nordpolen også har gjort biografien hans om Christopher Hansteen høgaktuell, er berre flaks.
Midt i alt løgn og fanteri tilkjennegir Mímir Kristjánsson en sterk lengsel etter å være oppriktig, med seg selv og sitt syn på verden.
Vi er alle prisgitt historien og vår egen historisitet. Men kjennskap til sjanger og de enkelte fangeberetningenes tilblivelse kan veie noe opp for vår egen tidsavhengige forståelse.
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gammal som han er aktuell, nemleg biografien.
En tegneserie fra 1946 retter sterk kritikk mot brakkebaroner og Hjemmefrontens vegring mot å straffe dem etter krigen. Er serien interessant også i dag?
Hver sakprosaforfatter må finne sin egen vei mellom sakens nødvendighet og prosaens frihet.
Demokratiske idealer blir utfordret fra flere hold i vår tid. Seks sakprosabøker fra 2021 belyser hvordan.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Kommunismen ser ut til å være en vel integrert del i Dag Solstads tenkning om kultur og litteratur. Men bare én av bidragsyterne i festskriftet til Solstads 80-årsdag tar ubehaget med å kommentere forholdet mellom litteratur og politikk i det feirede forfatterskapet.
Prosa inviterer til debatt om normene for gjenbruk av andres verk og korleis dei skal handhevast.
