Egotripp – Prosa #2/2026

Forlagene må vurdere et forbud mot KI-generert tekst for å sikre tilliten til sakprosaen.

Rana Issa og Rima Iraki skriver palestinske livshistorier – og viser hvor livsviktig det er å gjøre det.

Dei siste memoarane til Patti Smith viser korleis kunstnaren skaper seg sjølv – og dermed også paradokset i memoarsjangeren.

Finnes det en bok etter døden?

Prosa starter en ny artikkelserie som kaster lys over innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa. Holder vurderingene mål?

Man trenger ikke ofre kvinner for å løse menns problemer. Synnøve Vereide Trampe vil bremse likestillingen med sin nye bok.

Kan vi stole på biografier der biografen er den biografertes barn? Stadig flere foretar et dristig sprang ut i offentligheten og utvisker forskjellen mellom subjektiv, historisk-objektiv og eksistensiell sannhet.

Morgenbladet gir vel mye oppmerksomhet til kjendiser og snakkiser, men vurderer dem i alle fall seriøst.

Disse to biografiene minner oss om dobbeltheten som alltid hviler over feministiske prosjekter; de er alltid en påminnelse om kvinnen som den andre.

I årets fire utgaver undersøker Prosa sakprosakritikkens tilstand i sentrale medier.

Hvordan har biografien utviklet seg de siste tiårene? Er det bare menn som skriver om menn? Det utforsker vi i årets første utgave, der vi også starter vi to nye artikkelserier der vi gransker sentrale instanser i norsk sakprosa.

Eirik Kvindesland gir et stort bidrag til forståelsen av Iran og Israel.

En kommentar til NRK, Nerdrum, kulturministeren, ytringsfriheten, mobiltelefoner, Fritt Ord, kjærligheten og andre aktuelle saker.

Mens trykte lærebøker har en eldgammel tradisjon, har de digitale læremidlene knapt tre tiår på baken. Hvordan kan vi skape god læring på skjerm?