Kampen om fakta

I vinter sendte 23 forskere og samfunnsdebattanter en åpen klage til Store norske leksikon (SNL). Stridens kjerne var leksikonets artikler om kjønn og seksualitet som de mente var preget av en «ikke-faglig slagside». Innsenderne konkluderte slik:

«Dersom man ikke ønsker at Store norske leksikon skal assosieres med pseudovitenskap, metafysikk, propaganda og politisk aktivisme, må det gjøres snarlige og gjennomgripende endringer.»¹ Artiklene de kritiserte, var i hovedsak skrevet av professor emerit i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad. Hen har, i tillegg til å være fagperson, vært en forkjemper for transmenneskers rettigheter i en årrekke. Var leksikonartiklene preget av aktivisme? Debatten som fulgte, førte i hvert fall til en rekke endringer i leksikonets artikler.

Faktaenes konge

SNL er med sine 3,5 millioner unike brukere i måneden et av Norges største nettsteder. De brukes aktivt i skolen, over 90 prosent av unge mellom 15 og 18 år kjenner til siden. Da er det ikke rart at folk er opptatt av hvordan leksikonet presenterer ulike betente temaer.

Bruken av SNL er så stor at redaksjonen kan iaktta stemningsleier i befolkningen i sanntid basert på hva nordmenn søker etter. Et eksempel er hvordan artikkelen «verdens undergang» fikk et plutselig oppsving idet pandemien traff oss.

Daglig leder og sjefsredaktør i SNL Erik Bolstad kan fortelle at redaksjonen har en skjerm som hele tiden viser den mest leste artikkelen per sekund. Da Prosa intervjuer ham, er klokken 11 og man kan klart se at skoledagen er i gang.

– Akkurat nå ligger den franske revolusjonen, Sokrates og buddhisme på topp. Etter arbeidstid, sånn klokken fem, ser vi at blodpropp, hjerteflimmer og andre helserelaterte søk øker i popularitet etter en lang dag på jobben. Om kvelden er det TV-relaterte artikler som dominerer. Da dramaserien «Lykkeland» gikk på NRK, fikk vi for eksempel et veldig oppsving i den grundige og lite tabloide artikkelen vår om Norges oljehistorie. Sånt syns jeg er fint, sier Bolstad.

Kontroversielle artikler

Når SNL blir så mye brukt og sitter på så mye metadata om folket, er det klart at mange vil gå den ideelle stiftelsens virksomhet etter i sømmene. Professor i evolusjonsbiologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, Glenn-Peter Sætre, har opplevd å stå på begge sider i debattene. I 2018 ble han trukket inn i kritikken av SNLs artikkel om rasisme, fordi tidligere SNL-redaktør Aksel Braanen Sterri hadde sitert hans uttalelser om raser.

– Ordet «rase» betyr for mange noe annet og «mørkere» enn det gjør for en biolog som pusler med fisk eller fugl. Allikevel, budskapet jeg forsøkte å formidle står jeg hundre prosent inne for, men jeg burde unngått å bruke det ladede ordet «rase» for å avverge misforståelser. Det skapte unødig støy, sier Sætre i dag.

I vinter engasjerte Sætre seg igjen da han var en av de 23 som undertegnet det åpne brevet mot leksikonets artikler om kjønnsidentitet og tilsvarende temaer.

– Klagen på SNL og artiklene deres om kjønnsidentitet, trans og uklare kjønnskarakteristika førte både til debatt og etter hvert redigering av flere av de aktuelle artiklene. Naturlig nok reagerte redaksjonen innledningsvis med å gå i forsvarsposisjon og forsvare sine redaksjonelle valg og i stor grad avvise kritikken. Men i praksis har leksikonet gjort betydelige endringer i etterkant. Noen av artiklene er redigert, og det aktivistiske budskapet klart tonet ned. Andre har blitt erstattet av nye artikler med andre forfattere. Min konklusjon er at klagen nok har vært medvirkende til at redaksjonen har sett med nye og kritiske øyne på de aktuelle artiklene og kommet til at klagen ikke var ubegrunnet, sier Sætre.

Esben Esther Pirelli Benestad stod i sentrum for kritikken i vinter, og mener selv hen ble godt ivaretatt av SNL da det blåste som verst:

– Kritikken utenfra var, slik jeg oppfatter det rent faglig, ikke basert på innsikt i den gruppen dette dreide seg om, altså personer som opplever kjønnsinkongruens, men snarere på en mer emosjonell motstand basert på en i utgangspunktet aristotelisk menneskeforståelse. Det er klart det berørte min faglige integritet og kunnskap som nok objektivt langt overgår den de er i besittelse av som ikke tåler uttrykk som «kjønn tildelt ved fødsel», men alle kamper skal ikke føres med skarpe våpen akkurat der og da.

Sætre på sin side avfeier at kritikken ikke var faglig fundert.

– Kritikken vi kom med var berettiget. I artikkelen om uklare kjønnskarakteristika, under emneknaggen «intersex», hevdet for eksempel Pirelli Benestad at denne pasientgruppen ikke kan regnes som verken kvinner eller menn. Det er objektivt galt og svært stigmatiserende. Videre påstod Pirelli Benestad at leger gir barn født med slike tilstander et «oppdragerkjønn blant annet basert på hva som er enklest å få til kirurgisk» og insinuerer med dette at norsk helsevesen bedriver en vilkårlig og etisk uforsvarlig praksis mot pasientgruppen. Dette er så ille at jeg nesten ikke trodde mine egne øyne da jeg leste det. En pasientgruppe tas som gissel i en aktivistisk kjønnskamp de neppe kjenner seg igjen i.

Bolstad mener mange av artiklene på kjønnsfeltet var preget av tiden de var skrevet i.

– Benestad selv la til noe, og så fikk vi inn andre fagfolk som utvidet perspektivet. Jeg syns de hadde rett i noe av kritikken, selv om noen av disse debattantene anklaget oss for å være kuppet av «transmafiaen». Sånne påstander blir det veldig sjelden gode debatter ut av. Det er lite konstruktivt å debattere på høyeste aggresjonsnivå. Men flere av de artiklene var ikke utdypende nok, de burde vært lengre, og det er de blitt nå.

Fagperson og meningsbærer

Artiklene i Store norske leksikon skrives av fagpersoner som signerer artiklene. Men hvordan velger SNL ut bidragsyterne? Det vil vel alltid være flere fagpersoner som kan skrive om det samme? Og hvordan vurderer de det når fagpersonene også har en sterkt aktivistisk profil, slik som i tilfellet Benestad?

Bolstad påpeker at ambisjonen er å rekruttere de beste innenfor sine felt til å skrive i leksikonet.

– Men samtidig må de kunne skrive norsk, og de må ha tid til å bidra. Og mange fagfolk er aktivister, eller har sterke meninger om feltet sitt. Det løser vi ofte ved å be flere fagfolk om å skrive tekster sammen, i tillegg til at redaksjonen gjør balansering og kvalitetssikring.

Sætre mener SNL må være svært bevisste og tydelige i å forklare artikkelforfatterne deres rolle og redaktøransvar, særlig på temaer som er kontroversielle, for å unngå leksikalsk aktivisme.

– Jeg tror det er vanskelig å sette et klart skille mellom fagperson og aktivist. Fagpersoner er også meningsbærere i større eller mindre grad. Ansvaret ligger som sagt i å ikke misbruke plattformen man gis til politisk agitasjon eller aktivisme. Et leksikon må etterstrebe faglig etterrettelighet.

At SNLs artikler skrives av fagpersoner har også noen andre ulemper.

– Vi får gjennomgående høy kvalitet på artiklene, men det tar jo også tid å få fagfolk til å skrive. Vi skal ikke, og kan ikke, være nyhetsdrevet. I disse tider er det for eksempel vår jobb å fortelle om Ukrainas historie og ikke drive med dag til dag-rapportering, sier Bolstad.

SNL som språkpolitisk aktør

Transdebatten kjennetegnes av steile fronter og heftig meningsutveksling på nett, så at noen sjekket SNLs artikler og reagerte, er ikke overraskende. Men for SNL er slik kritikk langt fra noe nytt, og den kommer fra alle kanter av det politiske landskapet.

Oppslagsordene SNL velger fremfor andre, har blitt kritisert en rekke ganger. I 2017 besluttet leksikonet å gå fra å bruke «indianer» til «amerikansk urbefolkning». Det reagerte blant annet språkforsker Finn-Erik Vinje på. «Ordet er høyst levende, det er i bruk og det bør bestå», sa han den gang til NRK. Han mente Bolstad ble «en av disse velmenende menneskene som manipulerer språket».² Bolstad på sin side mener det handlet om presisjonsnivået:

– Slike endringer gjør vi hele tiden. Det er som med ordet «jomfruhinne», som ikke er et særlig godt ord. For man snakker verken om en hinne eller om noe som kan vise om en er jomfru eller ikke, derfor byttet vi til «skjedekrans».

Seniorrådgiver, bibliotekar og litteraturkritiker Morten Haugen har skrevet for både SNL og Wikipedia, og mener at det å være redaktørstyrt gir SNL noen fordeler.

– Når man skal ta språkpolitiske avgjørelser, kan dette gjøres mer effektivt hos SNL. Wikipedia kan bruke ukevis på å diskutere om Belarus skal hete Belarus, om overgrepsmateriale heller bør kalles «barneporno» osv. Fordi det er noen få sterke og debattglade stemmer i wikipediasamfunnet som fremdeles henger igjen i 1950-årenes språkpolitiske verdensbilde: De vil ikke at staten skal bestemme hva ting skal hete.

Selv mener han at de to nettleksikonene utfyller hverandre godt.

– Wikipedia-skribentene er avhengige av at det finnes gode kunnskapskilder i samfunnet, ettersom all informasjon som står i Wikipedia skal være kildebelagt, sier Haugen.

Lille Norske Leksikon

Når SNL nå neste høst skal lansere 5000 nye artikler spesifikt rettet mot barn og unge, er det på bakgrunn av dagens engasjement lett å spå at de nye artiklene vil leses med argusøyne av folk med helt ulike meninger og agendaer. Er artikkelen om det afrikanske kontinentet fordomsfull? Er artikkelen om mensen for kjønnsnøytral, eller et oppslagsord om en minoritet negativt ladet? Debattene vil garantert komme. Men for Bolstad er det ikke politisk korrekthet, eller mangelen på den, som er i fokus foran lanseringen av det nye leksikonet. SNLs ledende motivasjon er å bringe fakta ut til folket, sier han, og når man skal skrive for barn og unge er det formidlingen som er det viktige.

– Dette blir en av de største sakprosasatsningene for barn i Europa noensinne, og det viktige er at de forstår det de leser. Vårt ledende etiske prinsipp er å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle. Det er forsket overraskende lite på hva som gjør et oppslag enkelt å lese, så her har vi en rekke tekster til utprøving i skolen før vi lanserer siden.

Blant det store spennet av kritikere, fra ytre høyre til venstre, er det påfallende få, knapt noen, som har ønsket leksikonet til livs. SNL blir kanskje kraftig kritisert, men aldri foreslått kansellert.

Biolog Sætre mener at SNL er en viktig premissleverandør i det norske samfunnet, som bør kritiseres når det er grunnlag for det.

­– Jeg syns det er flott at vi har et redaktørstyrt fagleksikon på norsk. Det er sunt og bra at det blir debatt, og redaksjonen gjør klokt i å ta disse debattene på alvor. De må hele tiden jobbe for å oppdatere og forbedre artiklene sine slik at de blir en best mulig kilde for brukerne. Det hviler et stort ansvar her man bør vise ydmykhet over.

Bolstad syns det er bra leksikonet skaper debatt og mener det betyr at folk bruker dem aktivt og forventer høy kvalitet. Han sier han er svært bevisst ansvaret SNL har som premissleverandør i norsk offentlighet.

­– Noe av kritikken som kommer er delvis berettiget, og noe er ikke berettiget i det hele tatt. Vi var enige i noen av innvendingene mot artiklene våre om transspørsmål, og det var nyttig å gå gjennom disse artiklene enda en gang. Mange av artiklene hadde også godt av en utvidelse.