Som sannhetssøkende sakprosaister må vi bevisstgjøre oss språkets forføreriske og metaforiske natur.

Pass deg for fella: Det er ikke så lett å skrive om dyr som du kanskje tror.

Pass på når du går i skogen for å plukke sopp.

Nicolai Tangen kunne ha brukt boka si til å fjerne all tvil om at han egner seg som oljefondsjef. Men det ville neppe vært like underholdende.

Norun Haugen gikk undercover i griseindustrien for å dokumentere dyrs lidelser. Hun mener vi må innse at det ikke er mulig å drive masseproduksjon av dyr og samtidig ha god dyrevelferd.

Frode Forfang ønsker å begrense flyktninger og andre migranters lidelser, samtidig som Norge skal ta imot så få asylsøkere som mulig. Disse to tingene er ikke forenelige.

Husdyrene har blitt internert i produksjonshaller, og det finnes knapt ville landområder igjen. Dyreprosaen er et redskap for å håndtere en uholdbar situasjon for mennesker så vel som for de ikke-menneskelige dyrene.

Er ei heltinnefortelling i fyrste person eigna til å atterreise vitskapen?

Anders Nordstads Maten vår er i bunn og grunn en fortelling om grådighet og uendelig naivitet.

Dagens studenter er ikke studenter slik som vi var det. Den akademiske kulturen vi kjente, er forsvunnet for lengst.

Er moderne kjøttproduksjon forenlig med god dyrevelferd? Hvordan ser verden ut for en høne? Kan bøker om dyr bidra til økt forståelse og ansvar for våre medskapninger? Spørsmålene, og kanskje svarene, finner du i vår nye utgave.

Før sommeren avholdt Prosa den store litteraturpolitiske debatten med sentrale kulturpolitikere. Lytt til debatten i Bok & Biblioteks podkast.

For å forsvare friheten kreves det mer enn en liberal professor kan nedtegne på sitt skrivebord.

Konsulent, saksbehandlar og styresmakt: Kva skjer når kunstig intelligens møter demokratiet? Vi har snakka med forfattarane av to nye bøker om temaet.

Mor og datter Hjorth vil bryte tabuer om kvinnehelse. Prosa har snakket med de to forfatterne.

Partiprogrammene reiser store spørsmål om trygghet. Svarene de gir, er for små.