Prosa #1 2023: Sakprosaåret 2022
I årets første utgåve gjer vi tradisjonen tru opp status over sakprosaåret som ligg bak oss.
Artikler
Beretning om mordet på en dikter
Troen på at frigjøringen ikke er langt unna, er eneste håp i disse blodige dager. Håpet bringer meg alltid tilbake i tid. Desember er alltid like motbydelig, selv om det har gått 24 år siden de vonde dagene etter drapet på poeten Mohammad Mokhtari.
«Det kunne ha vært en drøm av et fag»
En annonse for fagforfatterstudiet ved OsloMet lokket meg tilbake til skolebenken. Men etter hvert som fokuset skiftet fra skriveprosessen til journalistikk og metode, ble jeg frustrert. Jeg bestemte meg for å finne ut mer om studiet og hva andre tenkte om det.
Iran sett frå Noreg: Om å vere eksilforfattar og aktivist
Prosa inviterer til panelsamtale under Litfest Bergen, om motstandskampen i Iran sett frå ståstaden til ein iransk fribyforfattar i norsk eksil.
Livet på skuggesida
Sakprosa er ikkje alltid ført i pennen av personen som har namnet på omslaget. Korleis arbeider skuggeforfattaren, og korleis er vilkåra for denne typen oppdrag?
Vi som ikke kan vende hjem
Drapet på forfatteren Rafiq Taği tok motet fra en stor del av 2000-tallets forfattergenerasjon i Aserbajdsjan. Noen begynte å utøve streng selvsensur, noen flyktet fra landet, og noen valgte å selge talentet sitt til djevelen. Jeg og mannen min rømte til Tbilisi i Georgia. Vi visste ikke at vi om få år skulle bli nødt til å rømme derfra også.
«Allerede før boken er åpnet» – om (in)habilitet i litteraturkritikken
Når blir en kritiker inhabil? Eller: Finnes egentlig den uavhengige vurderingen?
Kvinnen med ljåen
Dette er fortellingen om hvorfor jeg ikke lenger er sakprosaanmelder og tviler på at jeg blir det igjen. Det er en historie om en ljå, en øks og en kortstokk full av hjerterdronninger.
Prosa #6 2022: Habilitet
Årets siste utgåve ser nærare på kva det er å vere habil, forstått både som kompetent og som uhilda.
Kampen om fakta
Store norske leksikon er både flittig brukt og heftig debattert. Hvordan forvalter SNL rollen som premissleverandør i norsk offentlighet, og hvordan vil de forvalte dette ansvaret når de nå skal utforme et leksikon spesifikt for barn og unge?
Liberaleren og den nye identitetspolitikken
– Det er farlig for minoriteter å tro at ytringsfriheten er problemet, fordi det er motsatt. Klarer de å uthule ytringsfriheten for sine fiender, så vil fiendene uthule ytringsfriheten for dem, sier Frank Rossavik.
Skeiv kanon fra et lesbisk perspektiv
For å finne tidlig frigjøringslitteratur og sakprosa som omhandler lesbiske på norsk, må vi lete i internblader, og i artikler som i Kvinnens Årbok.
Løvetann i asfalt. Min skeive sakprosakanon
I dette oversynet vil eg hente fram ulike sakprosabøker som har gjort inntrykk på meg, og som truleg har vore viktig lesing for å hjelpe unge og eldre ut av skapet.
Prosa #5 2022: Kampsak
Prosas oktobernummer tek for seg sakprosa som går inn i si tid – om det no er vår eiga tid eller historisk tid.
Det finnes en «god» true crime
Tre nylig oversatte bøker gir håp for en forslått og blodig sjanger.
Nye formater, nye muligheter
Lesebrett, nettbrett, PC, papir, strømmet lydbok, lydbok på CD, i MP3-format eller på mobil. Hva skjer med lesevanene til unge og eldre sakprosalesere?
