Akademisk ytringsfrihet i prekariatets tid
Den største trusselen mot akademiske ytringer er ikke mangel på frihet, men mangel på trygghet.
Artikler
Forskerens frihet til å ytre seg
Hendelsene som førte til NTNU-rektorens avgang, har åpnet en debatt om den akademiske ytringsfrihetens fremtid. Om vi gjenoppdager forskerens rolle, kan vi kanskje vinne tilbake det vi en gang tok for gitt.
Frihet til å formidle
Vi forskere må slutte å ha dårlig samvittighet når vi formidler. Da må vi faktisk belønnes for det.
Disiplin, disiplinering og faglig frihet
I min naivitet trodde jeg at universitetets rolle var å gi studentene mulighet til refleksjon. I stedet møtte kolleger meg med påstander om vranglære, og jeg forstod at det jeg drev med, var en trussel for instituttets strategi.
Velkommen til seminar om "min akademiske frihet"
«Skrem de ansatte slik at du slipper å sensurere dem fra oven – den sensur de påfører seg selv i frykt for å trå over noen grense, er langt mer effektiv.»
Fusk og frihet i akademia
En kommentar til Innst. 169 L (2023–2024) om Lov om universiteter og høyskoler
Trugsmåla kjem frå alle kantar
Både næringsliv og politikk kan truge den akademiske fridomen. Men han blir også truga frå innsida.
Når forsking blir farleg
Scholars at Risk gjev forfølgde akademikarar vern og arbeid ved vertsinstitusjonar over heile verda. No kjem mange av søkjarane frå Palestina.
– Vi må halde fram med å snakke saman
Oddmund Løkensgard Hoel, minister for forsking og høgare utdanning, set den akademiske fridomen høgt. Men han fryktar at merksemda rundt temaet kan få uheldige konsekvensar.
Prosa #2 24 Akademisk frihet
Forskere har frihet til å søke sannheten på den måten de vil, men denne friheten er truet fra mange kanter. Nummeret er det første med Roman Linneberg Eliassen som redaktør.
Å leve i mangel på død
7. oktober-krigen er ikke den første israelske krigen mot Gaza eller palestinerne. Heller ikke er Israel den eneste staten i Midtøsten som får terrorisere en hel befolkning mens vestlige land, som ellers er dypt involvert i regionen, ser en annen vei.
Kampene vi arver
Du ble født på Jordens dag, 22. april 2021. Midt under pandemien, i en krise drevet fram av avskoging, habitatødeleggelse og klimaendringer. Jeg skjønner nå hvorfor enkelte velger å ikke få barn, men du var alltid ønsket, mijo. Jeg lurer på hvordan du vil betrakte våre beslutninger og handlinger, eller rettere sagt mangel på beslutninger og handlinger. Og siden du ikke arver jorden av meg, men jeg låner den av deg, er jeg lei for hvordan det har blitt, nene. Jeg vet ikke hva jeg skal si om framtidsutsiktene.
Juleferie!
Prosa-redaksjonen tar juleferie, og med det er også redaktørperioden 2019–2023 avslutta. Takk for følget, og måtte det nye året bli betre enn det gamle!
Det store i det smale
Konklusjonen på tre års tidsskriftturné: Et smalt tidsskrift strekker seg alltid også utover seg selv. Et tidsskrift er det motsatte av kulturindustri.
Edvard Masoni – ein kompromisslaus outsider
Kjend i si samtid, gløymd av ettertida. Biografien om den sørsamiske misjonæren Edvard Masoni vart til som eit gravande samarbeidsprosjekt.
Forfattaren og dei gode hjelparane
Mange menneske må samarbeide for at eit bokprosjekt skal bli realisert. Er dei skikkeleg heldige, får dei også møte kvarandre.
