Sakprosadebatten om krig og okkupasjon startet ut med høy temperatur rundt Den norske Forfatterforenings æresrett og avslutter med høy temperatur rundt holocaust i Norge. Men det som gjør mest inntrykk i bokåret er nyskrevne referanseverk – basert på års forskning og arbeid.
Gjennomgangstema i årets siste Prosa er korleis biletet av krig endrar seg med tida. Men nummeret byr også på ei tolking av Ari Behn som offentleg figur og ei ny spalte av det lettbeinte slaget: Blomar i bruksprosa, der første studieobjekt er menns formuleringskunst på Tinder.
Forfattarane bak haustens nye læreverk i norsk tar hardt i for å gjere elevane til kritiske lesarar. Men kvifor er dei så politisk korrekte i tekstutvalet?
Dagens skoleelever må sove tungt i timen for å overse at spørsmålet om bærekraft er et av de viktigste vi står overfor. Men hvem er de nye skolebøkenes «vi»?
– Å finne ei historie som ikkje har vore fortald før, er som å vere på sporet av eit drap, seier Ulrik Eriksen. Overkøyring og drap er då også del av bilens historie i Noreg.
Når digitaliseringen treffer klasserommet, er alt i spill: Læreboka, forfatterrollen, lærerrollen og undervisningspraksisen. Den utfordrer oppfatningen av hva det vil si å være et lærende menneske.
Årets femte utgave av Prosa handler om Fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev.
Det går en verdikamp gjennom det norske tegneseriefeltet. Sjangerserier står mot auteurserier, Raptus tegneseriefestival i Bergen mot Oslo Comics Expo – og nettsidene Serienett mot Empirix. Har tidsskriftet Empirix, i en tid der tegneseriene brer seg utover bokbransjen, nådd målsetningen om en mer informert offentlig samtale om mediet?
Bokbransjen nyt godt av statsstøtte og særordningar. Samstundes er medianinntekta til ein forfattar om lag ein tredel av det ein godt betalt konsernsjef får i bonus på eit år.
I vår mistet to av Norges fremste tegnere avisengasjementene sine. Fem år etter attentatet mot Charlie Hebdo-redaksjonen viser redaktørene til dårlig økonomi, andre peker på redselen for å krenke. Det var lett å si Je suis Charlie, men hvem vil kjempe for satiren når det faktisk koster noe?
Prosa 4/2020 er klart! Tema for den nye utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet.
Innhaldet i Det här är en svensk tiger burde ha skapt debatt. Men det er omslaget som har gjort det.
Det er et stort spørsmål – kanskje for stort? At Prosa har vært viktig, er det likevel ingen tvil om. Men 25-åringen bør ha enda større ambisjoner fram mot 30-årsdagen.
Det eksperimenteres med form, og kvaliteten er ujevn. Om ikke lederen per definisjon er en kompleks sjanger, så kan jo godt lederskribenten være det?
– Det er viktigare å inkludere enn å imponere, seier Ragnhild Holmås.
Når du ikke får den evalueringen du synes du fortjener, er det like greit å gjøre jobben selv.
