En annonse for fagforfatterstudiet ved OsloMet lokket meg tilbake til skolebenken. Men etter hvert som fokuset skiftet fra skriveprosessen til journalistikk og metode, ble jeg frustrert. Jeg bestemte meg for å finne ut mer om studiet og hva andre tenkte om det.
Skarpt angrep på rådende museumsideologi hadde tjent på mer nysgjerrighet for rekkevidden av meningsmotstandernes argumenter.
Petter Snekkestad
Museale tilstander – en konservativ kritikk av norsk museumstenkning
Orkana forlag, 2022
Einar Haakaas løfter fram en viktig og vanskelig sak, men sakprosaen er svekket av slurv.
Einar Haakaas
Moderne slaveri i Norge: Arbeidslivets skyggeside
Kagge Forlag, 2022
Syn og Segn holder samtalen i gang – gjennom trøkk, lett vrede, poesi, varme og sårhet.
Syn og Segn
Redaktør: Astrid Sverresdotter Dypvik
Opplag: 2 500
Utgis av Litteraturselskapet til Det Norske Samlaget
Historie på tvers veksler elegant mellom detaljerte nærbilder og de lange linjene i historien. Refleksjonsnivået er derimot for overflatisk.
Nils Håkon Nordberg, Morten Eimot og Anne Grønlie
Historie på tvers 1 og 2
Argus forlag, 2022
Alfreds Fidjestøl gode fortellergrep viser oss et komplekst ideologisk landskap og lar Georg Johannesen beholde sin aura av uforståelighet.
Alfred Fidjestøl
Innerst i hjertet har jeg min forstand: biografien om Georg Johannesen
Samlaget, 2022
Sakprosa er ikkje alltid ført i pennen av personen som har namnet på omslaget. Korleis arbeider skuggeforfattaren, og korleis er vilkåra for denne typen oppdrag?
Det lukter av røyk når forfatteren postulerer sin egen nøytralitet, men Cecilie Hellestveits nye bok er balansert, med interessante drøftinger av juss og politikk i Ukrainakrigen.
Cecilie Hellestveit
Dårlig nytt fra Østfronten – krigen som endrer alt
Spartacus Forlag, 2022
Drapet på forfatteren Rafiq Taği tok motet fra en stor del av 2000-tallets forfattergenerasjon i Aserbajdsjan. Noen begynte å utøve streng selvsensur, noen flyktet fra landet, og noen valgte å selge talentet sitt til djevelen. Jeg og mannen min rømte til Tbilisi i Georgia. Vi visste ikke at vi om få år skulle bli nødt til å rømme derfra også.
Haugianerne har alt hva man kan finne på å kreve av grundighet, oversikt og kritisk refleksjon. Men å lese den, er som å lese en roman.
Trygve Riiser Gundersen
Haugianerne.
Enevelde og undergrunn
Cappelen Damm, 2022
Når blir en kritiker inhabil? Eller: Finnes egentlig den uavhengige vurderingen?
Dette er fortellingen om hvorfor jeg ikke lenger er sakprosaanmelder og tviler på at jeg blir det igjen. Det er en historie om en ljå, en øks og en kortstokk full av hjerterdronninger.
Årets siste utgåve ser nærare på kva det er å vere habil, forstått både som kompetent og som uhilda.
Det er etter kvart velkjent at det som er mest avgjerande for mottakinga av ei bok, skjer i kulissane: om redaksjonen vel ho ut for kritikk, og kven som får oppdraget. I den prosessen er habilitetsvurderingar, i begge tydingar av ordet, heilt avgjerande.
En kan begrunne nær sagt ethvert samfunns- og menneskesyn ved å plukke eksempler fra biologi og økologi.
Innhold
«Kvinnen med ljåen»
av Hilde Østby
«Allerede før boken er åpnet» – om (in)habilitet i litteraturkritikken
av Jonas Hansen Meyer
«Livet på skuggesida»
av Kjerstin Gjengedal
«Det kunne vært en drøm av et fag»
av Aasne Jordheim
«Vi som ikke kan vende hjem»
av Gunel Imanova
Kritikk
«En ny historie om Norge»
Anders Johansen om Terje Riiser Gundersen: Haugianerne
«Krigen som endrer alt»
Morten Harper om Cecilie Hellestveit: Dårlig nytt fra Østfronten – krigen som endrer alt
«Biografi om norsk bauta»
Cathrine Hamm om Alfred Fidjestøl: Innerst i hjertet har jeg min forstand: biografien om Georg Johannesen
«Fra læreverk til allmenn sakprosa – funker det?»
Synnøve Veinan Hellerud om Nils Håkon Nordberg, Morten Eimot og Anne Grønlie: Historie på tvers 1 og 2
«Brennende forsvar for det tradisjonelle museet»
Kjetil Røed om Petter Snekkestad: Museale tilstander – en konservativ kritikk av norsk museumstenkning
«Slår hull på myten om det regulerte arbeidslivet»
Frida Skatvik om Einar Haakaas: Moderne slaveri i Norge: Arbeidslivets skyggeside
«Som en sjømannskirke for nynorskbrukere?»
Aasne Jordheim om tidsskriftet Syn og Segn
Spalter
Sakprosa i verda av Øyvind Strømmen
Årgangsprosa
Debatt: Trond Hofvind