Bokbransjen nyt godt av statsstøtte og særordningar. Samstundes er medianinntekta til ein forfattar om lag ein tredel av det ein godt betalt konsernsjef får i bonus på eit år.

I vår mistet to av Norges fremste tegnere avisengasjementene sine. Fem år etter attentatet mot Charlie Hebdo-redaksjonen viser redaktørene til dårlig økonomi, andre peker på redselen for å krenke. Det var lett å si Je suis Charlie, men hvem vil kjempe for satiren når det faktisk koster noe?

Prosa 4/2020 er klart! Tema for den nye utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet.

Innhaldet i Det här är en svensk tiger burde ha skapt debatt. Men det er omslaget som har gjort det.

Det er et stort spørsmål – kanskje for stort? At Prosa har vært viktig, er det likevel ingen tvil om. Men 25-åringen bør ha enda større ambisjoner fram mot 30-årsdagen.

Det eksperimenteres med form, og kvaliteten er ujevn. Om ikke lederen per definisjon er en kompleks sjanger, så kan jo godt lederskribenten være det?

– Det er viktigare å inkludere enn å imponere, seier Ragnhild Holmås.

Når du ikke får den evalueringen du synes du fortjener, er det like greit å gjøre jobben selv.

Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet. Lanseringen skjer med en podcast hvor gjenlesninger av gamle Prosa-årganger fører til debatt om likestilling på sakprosafeltet og i hvilken grad #metoo-debatten har endret måten vi snakker om kjønnsroller på.

Bak enhver kjedelig statistikk gjemmer det seg en helt ekte person som har jobbet hardt for å finne ut av noe. Hanna Nyborg Støstad vil bidra til at kunnskapen når mange.

Den raske utviklinga av omsetjing ved hjelp av kunstig intelligens er i ferd med å endre vilkåra for profesjonelle omsetjarar.

Prosa nr. 2/2020 har temaet «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden

Hekser, politikere og vikinger. Eller klima, hjerne og helse. Den som leter etter entydige tendenser i dansk og svensk sakprosa akkurat nå, har ingen enkel oppgave.

Haddy Njies bok om henne selv og Trond Giske bryter like mange punkter i Vær Varsom-plakaten som VGs sak om Sofie Bakkemyr og Trond Giske fra Bar Vulkan.

Medan Noreg ikkje veit heilt korleis ein skal handtere arven etter vikingtida, skal ein ikkje lenger enn rett over kjølen til Danmark for å finne vår felles historie så mykje meir levande.

Hvordan kan sakprosaforfatteren sy sammen det allmenne og det mer konkrete til en lesverdig helhet? Ni gode bøker fra 2019 demonstrerer at dette kan løses på ulikt vis.