Du kan ta språkbrukaren ut av bibelbeltet ...
Den som er født midt i bibelbeltet, kan fort kome til å bruke sine mest formative tiår til å importere fleire tusen år gamle, framandkulturelle impulsar.
Artikler
Om å skrive lettlest sakprosa for barn
– Sakprosa for barn skal ikke bare være en voksenbok i størrelse small.
Bjørn Arild Ersland
En usynlig sjanger for usynlige lesere?
Hva snakker vi om når vi snakker om sakprosa for ungdom? Og vil ungdom egentlig lese «ungdomslitteratur»? Hilde Slåtto og Joakim Lie har gjort seg mange tanker om dette i arbeidet med å lokke ungdom inn i skriftens verden.
«Norsk sakprosa av høg kvalitet» Om litteraturpolitikk, kvalitetsvurdering og hegemonistrid
Etter fire år i Kulturrådets vurderingsutval for sakprosa reflekterer Arnhild Skre rundt innkjøpsordninga og den debatten avslagslister igjen har utløyst.
Det handler om nærhet
Mens mange tenåringsgutter starter sakprosalesinga med sportsbiografier som Jeg er Zlatan, fristes flertallet av jenter i større grad av «femoarer» som Forbilde av suksessbloggeren Sophie Elise. Hva er det med disse bøkene som engasjerer så sterkt?
En hund etter avkobling
«Hva leser du?»
Hunden har stilt meg noe det går an å oppfatte som et åpent, ufarlig spørsmål, men jeg vet bedre. Hunden er den strenge barnevakten som passer på og overvåker at leksene blir gjort.
Sentrum og periferi i det nye norskfaget
Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye lærplanen i norsk.
Rettens fortellinger i Orderud-saken
Domstolens problemer med å presentere en sammenhengende fortelling i Orderudsaken indikerer at flere av rettens konklusjoner om sakens fakta ikke stemmer.
Å finne seg selv i historien
Hvilke temaer regnes som historiske? Hvordan spiller følelser og analytisk forståelse sammen når historie skrives?
Frivillige krefter
Få stader blir vår tids traume så påtrengjande konkret som hos desperate menneske på flukt. Frilansarane Anders Hammer og Kristina Quintano oppsøkjer det dei fleste av oss stengjer ute.
«Hvis ikke jeg får med den, får ikke du med den heller»
Hva skjer egentlig i komiteene som velger og vraker for innkjøpsordningen, kårer de beste og deler ut priser?
Å setje pris på språk
Det finst (minst) to måtar sakprosaspråk kan vere godt på. Det kan gjere seg usynleg og gå opp i ein høgre einskap med innhaldet, eller det kan dra merksemda til seg.
Den usynlige hånden i manuskriptet
Språkvaskernes redigeringsarbeid kan løfte kvaliteten i et manuskript vesentlig. Men pengene og æren ser de lite av.
Skjønn om kjønn
Pris og ære har tradisjonelt vore vanskelegare tilgjengeleg for kvinner enn for menn. Det viser både Cecilie Arentz-Hansens bidrag til norsk medisinsk historie og Marta Breens påpeiking av at kvinner og menn blir målte mot ulike standardar.
Subjektivitet i sakprosa
Uklare sjangerkategorier som gjør det mulig å ri flere hester samtidig, representerer et problem for sakprosaen.
Den ukrivelige virkeligheten
Vi mennesker har en tendens til å starte prosesser vi ikke forstår utgangen av. Det blir tydelig i fem av fjorårets grønne sakprosautgivelser.
