Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet. Lanseringen skjer med en podcast hvor gjenlesninger av gamle Prosa-årganger fører til debatt om likestilling på sakprosafeltet og i hvilken grad #metoo-debatten har endret måten vi snakker om kjønnsroller på.
Bak enhver kjedelig statistikk gjemmer det seg en helt ekte person som har jobbet hardt for å finne ut av noe. Hanna Nyborg Støstad vil bidra til at kunnskapen når mange.
Den raske utviklinga av omsetjing ved hjelp av kunstig intelligens er i ferd med å endre vilkåra for profesjonelle omsetjarar.
Prosa nr. 2/2020 har temaet «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden
Hekser, politikere og vikinger. Eller klima, hjerne og helse. Den som leter etter entydige tendenser i dansk og svensk sakprosa akkurat nå, har ingen enkel oppgave.
Haddy Njies bok om henne selv og Trond Giske bryter like mange punkter i Vær Varsom-plakaten som VGs sak om Sofie Bakkemyr og Trond Giske fra Bar Vulkan.
Medan Noreg ikkje veit heilt korleis ein skal handtere arven etter vikingtida, skal ein ikkje lenger enn rett over kjølen til Danmark for å finne vår felles historie så mykje meir levande.
Hvordan kan sakprosaforfatteren sy sammen det allmenne og det mer konkrete til en lesverdig helhet? Ni gode bøker fra 2019 demonstrerer at dette kan løses på ulikt vis.
Tilsegn om 341 000 kroner frå Kulturrådet gjer at Prosa framleis kan bli å finne i bibliotekhyllene. Men det er spenning knytt til om biblioteka vil bestille sponsa abonnement.
Prosa #6 2019 er ute, og vi lanserer nye nettsider! Det er på tide med takkseiingar og gode ønske.
– Noko om å skrive sakprosa om musikk? Sikker på at du vil ha det, altså? surmula eg til redaktøren då spørsmålet kom. For ingen vil vel ha sakprosa om musikk?
Hva vil det egentlig si å skrive om kunst? Må kunsten innta hovedrollen, eller kan den brukes slik vi vil? Oda Bhar ser på fem nyutgitte bøker der kunsten på ulike måter veves sammen med livet.
Kritikk av ulike kunstformer kan, vidt definert, romme alt frå vitskaplege artiklar og essayistikk til korte meldingar i dagspressa. Prosa har invitert to profilerte kritikarar med brei erfaring til samtale om kva som gjer kritikken god – og naudsynt.
Prosa har utfordret Geir Kamsvåg, redaktør av filmtidsskriftet Cinema, til å presentere den beste teksten om film han har lest. Han har valgt Memoria – Skizofrene erindringer om en films svære fødsel av Henning Carlsen.
– Hvis noen har skrivi det, så leser jeg det, er Liv Gulbrandsens motto.
