Liv, død og samliv er de store temaene i naturvitenskap og filosofi. Høstens bøker om livets opprinnelse og utvikling gir oss siste nytt.

To dager etter lansering ble boken hans drept ved hjelp av et hittil ukjent ord: kunnskapstyveri. Men hvilke regler hadde Hugo Lauritz Jenssen egentlig brutt? Dette er en sakprosa-etisk etterforskning.

Med temaet tru og liv rettar årets siste Prosa søkelyset mot sakprosa som tek opp dei store, eksistensielle spørsmåla.

Hvorfor faller salget av oversatt sakprosa, og hva kan man gjøre med det?

Oversettelse, språkrøkt og filosofi møtes i omgangen med ordenes rotsystemer.

Haustens andre nummer av Prosa er vigd til omsett sakprosa og dei som arbeider med den.

Reiselitteratur kan man ha glede av både før og etter ferieturen.

Nedstengningene på grunn av Covid-19 har avslørt hvor økonomisk sårbare mange forfattere og kunstnere er. Kan man håpe på, og kjempe for, at noen av støtteordningene vil bli stående post-pandemi, og bli nye velferdsordninger som inkluderer oss løsarbeidere?

Årets utgivelser om 22. juli tar et etterlengtet oppgjør med vår manglende evne til å forstå den høyreekstreme terrorens politiske dimensjoner, men gir ingen eller overfladiske svar på terroristers glidning fra radikale ideer til voldelig handling.

«Boka er en allmenning hvor vi samarbeider om å løse problemer og belyse utfordringer kritisk», skriv Kjetil Røed i bokessayet «Reflekterende sorgarbeid». Det er éi av tilnærmingane til temaet for haustens første Prosa: «Vegen vidare». Korleis reiser vi oss og går vidare etter personlege og kollektive kriser? Aktuell sakprosa både skildrar og praktiserer krisebearbeiding.

Er forlaga sine rutinar for kvalitetssikring av sakprosabøker tilstrekkelege? Svaret ser ut til å vere eit rungande «det kjem an på».

Meningsjournalistikken har fått hard konkurranse fra sosiale medier og er i endring. Men vi trenger den kanskje mer enn noen gang.

Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.

Tilhøva er vanskelege for bokbransjen på det afrikanske kontinentet. I det totale fråværet av offentleg støtte og tilrettelegging har bistand frå Kopinor og NFFO på nokre vis fått statens rolle.

Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.

Det er egentlig synd at det finnes en aura av opphøyethet rundt litteraturen, for da ser vi ikke hvordan den produseres.