Svenske og danske konsern har kjøpt store deler av norsk forlagsverden de siste årene, som vi skriver om i artikkelen «Skandinavisk bokbørs». Her følger noen synspunkter fra nabolandene.
Svenske betraktninger
Pamela Schultz Nybacka er universitetslektor ved Södertörns Högskola i Stockholm, og følger den svenske bokbransjen tett. Her er hennes rapport fra Sverige:
– Den svenske forlagsbransjen har de seneste ti årene, fra 2012 til 2022, vært gjennom en rekke forandringer. Den statlige litteraturutredningen fra 2012 undersøkte forlagenes utgivelser fordelt på fire grupper, fra de største forlagene til de mer sporadiske utgiverne. I den mellomstore gruppen ble det identifisert 13 forlag som utgivere av kvalitetslitteratur. Ti år senere konstaterte forskeren Ann Steiner i en rapport om kvalitetslitteraturens stilling at tre av forlagene er blitt oppkjøpt, to er nedlagt, et par er nå bare innrettet mot populærlitteratur, og de aller fleste andre var eller er blitt rendyrkede sakprosa- eller barne- og ungdomsbokforlag.
– Denne utviklingen skiller seg ikke nevneverdig fra det større tidsperspektivet. Snarere viser det at den mellomstore aktøren har en strategisk vanskelig posisjon. Man har verken tilstrekkelig kapital eller den tilstrekkelige nærhet til leserne til å bli sterk i spesifikke nisjer. Det er de største, men framfor alt de små, forlagene som klarer å utvikle litteraturen.
– Det store skrellet når det gjelder oppkjøp i den svenske forlagsbransjen skjedde i 2016 da Storytel, plattformen for strømming av lydbøker, kjøpte Sveriges eldste forlagsgruppe Norstedts. Dette kom til å omdefinere bokutgiving på et symbolsk plan. Litt spisset kan man si at forventningene til forlagene siden da har vært å levere innhold (content) til den nye plattformaktøren og dens rivaler. Fremdeles drives Norstedts som et forlag, men det drøyde ikke lenge før Norstedts og Storytel møttes for å lære av hverandre om hvordan de jobbet med dramaturgi innenfor sine respektive formater.
– Storytel har kjøpt opp flere aktører på det internasjonale markedet, og i 2021 sikret de aksjemajoritet i det uavhengige svenske forlaget Lind & Co. Når en stor aktør kjøper opp en mindre, skjer det ofte uten motstand. Den store aktøren tilbyr økonomisk trygghet og profesjonelle støttefunksjoner, så de mindre endelig får konsentrere seg om kjernevirksomheten igjen. Baksiden av medaljen er, som forskere hevder, at kostnaden for oppkjøpet til syvende og sist legges på bokkjøperen gjennom høyere priser.
– Bonnier pleier til og med å starte opp små forlag innenfor spennende nisjer. Initiativene skaper forhåpentligvis goodwill på avisenes kultursider, men de varer sjelden lenge nok til at de litterære frøene rekker å slå rot.
– En annen spennende utvikling er at nye små forlag som Nirstedt Litteratur og Kaunitz & Olsson er blitt etablert av forlagsprofiler som har hoppet av fra Bonnier. De har vitalisert litteraturen, og framfor alt Kaunitz & Olsson har vært drivende i å skape en ny litteraturfestival i Stockholm og gitt nytt liv til nettverket av uavhengige forlag, avslutter Pamela Schultz Nybacka.
Danske betraktninger
Klaus Rothstein er mest kjent som kritiker og kommentator i Weekendavisen, men har også erfaring fra forlagsbransjen. Sett fra København vurderer han situasjonen på denne måten:
– De kommende årene vil vise om det blir litterære konsekvenser av mange forlag på få hender på kryss og tvers i Norden. Hva betyr det at danske JP/Politikens Forlag nå både eier Kagge i Norge og Polaris i Sverige? Hva betyr det at svenske Bonnier både eier Gutkind og Alpha i Danmark? Hva betyr det at danske Egmont, som blant annet eier Lindhardt & Ringhof, nå også eier Cappelen Damm i Norge? Er det en fordel eller en ulempe for forlagenes forfattere?
– Jeg tror at disse brohodene i nabolandene vil være til fordel for en bestemt type forfattere. Særlig de forfatterne som skriver populære bøker og som har bransjekyndige agenter. De har nå en interessant mulighet for større markeder på et tidlig tidspunkt. Hvis det er et redaksjonelt samarbeid mellom søsterforlagene, kan man koordinere utgivelser, oversettelser og markedsføring, og kanskje kan forfatterne oppnå bedre kontraktsforhold.
– Det er ikke forlagenes markedsposisjoner som interesserer meg mest. Jeg er mer opptatt av den litteraturen som ikke har behov for forlag med kommersiell makt. Det helt avgjørende er derfor at forfatterne de seneste årene har fått en lang rekke kvalitetsalternativer til de store forlagskonsentrasjonene. Samtidig med at de dominerende forlagene forskanser seg, vokser det fram en hel skog av små kvalitetsforlag.
– I Danmark snakker vi om mikroforlag. De blir drevet av litterære idealister, og de har stor betydning for den litteraturen som ikke markedsføres mainstream. Jeg er klar over at de idealistiske forlagene på ingen måte kan tilby det samme kommersielle potensialet som de store konsernene kan. Men for flere og flere forfattere er det blitt viktigere å være en «stor» forfatter på et lite forlag, enn å være en liten forfatter på et stort forlag.
– Derfor er det viktig å legge merke til at også de små forlagene grupperer seg. De kjøper ikke hverandre, men de skaper faglige fellesskap og små litteraturfestivaler. Med online-bokhandelen mikrofest.dk gjør de mikroskopiske forlagene med høy litterær profil seg synlige for lesere som ikke søker den forutsigbare bestselgerlitteraturen.
– Når de store konglomeratene er så opptatt av å utvikle kommersielle suksesser, etterlater de noen forfattere i et tomrom. Mange av dem vil finne husly hos forlag i markedets mellomklasse. Men noen vil kanskje heller arbeide sammen med bransjens mer ydmyke iverksettere. Jeg tror denne polariseringen blir tydeligere framover, avslutter Rothstein.
