A raven, a road trip in Poland, Norwegian-Americans and strong wills. The history of Norwegian non-fiction’s breakthrough on international markets is as complex as the literature itself.

Despite its high quality and broad range, German non-fiction is struggling in the Norwegian market. Why aren’t we more interested in our southern neighbours?

Kvifor er austtyskarane så sinte? 30 år etter at Berlinmuren fall, diskuterer Tyskland aust og vest – igjen.

Den som er født midt i bibelbeltet, kan fort kome til å bruke sine mest formative tiår til å importere fleire tusen år gamle, framandkulturelle impulsar.

– Sakprosa for barn skal ikke bare være en voksenbok i størrelse small.
Bjørn Arild Ersland

Hva snakker vi om når vi snakker om sakprosa for ungdom? Og vil ungdom egentlig lese «ungdomslitteratur»? Hilde Slåtto og Joakim Lie har gjort seg mange tanker om dette i arbeidet med å lokke ungdom inn i skriftens verden.

Etter fire år i Kulturrådets vurderingsutval for sakprosa reflekterer Arnhild Skre rundt innkjøpsordninga og den debatten avslagslister igjen har utløyst.

Mens mange tenåringsgutter starter sakprosalesinga med sportsbiografier som Jeg er Zlatan, fristes flertallet av jenter i større grad av «femoarer» som Forbilde av suksessbloggeren Sophie Elise. Hva er det med disse bøkene som engasjerer så sterkt?

«Hva leser du?»
Hunden har stilt meg noe det går an å oppfatte som et åpent, ufarlig spørsmål, men jeg vet bedre. Hunden er den strenge barnevakten som passer på og overvåker at leksene blir gjort.

Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye lærplanen i norsk.

Domstolens problemer med å presentere en sammenhengende fortelling i Orderudsaken indikerer at flere av rettens konklusjoner om sakens fakta ikke stemmer.

Hvilke temaer regnes som historiske? Hvordan spiller følelser og analytisk forståelse sammen når historie skrives?

Få stader blir vår tids traume så påtrengjande konkret som hos desperate menneske på flukt. Frilansarane Anders Hammer og Kristina Quintano oppsøkjer det dei fleste av oss stengjer ute.

Hva skjer egentlig i komiteene som velger og vraker for innkjøpsordningen, kårer de beste og deler ut priser?

Det finst (minst) to måtar sakprosaspråk kan vere godt på. Det kan gjere seg usynleg og gå opp i ein høgre einskap med innhaldet, eller det kan dra merksemda til seg.

Språkvaskernes redigeringsarbeid kan løfte kvaliteten i et manuskript vesentlig. Men pengene og æren ser de lite av.