Levende historie
I Mona Ringvejs uvanlige historieskriving går formidlingen av kunnskap sammen med kritisk refleksjon over kunnskapsdannelsens betingelser.
Mona Ringvej
Landet mot nord. 1000 år. 22 personer. Én historie.
Spartacus, 2020
Publisert på nett
Gratisarbeid i bokbransjen
Det er egentlig synd at det finnes en aura av opphøyethet rundt litteraturen, for da ser vi ikke hvordan den produseres.
Slaget om mottakinga
Ved ei rekkje tilfelle den siste tida har sakprosaforfattarar oppsøkt debattspaltene for å forsvare bøkene sine mot kritikk. Har sakprosakritikarane blitt tøffare, eller har terskelen for å svare blitt lågare?
Respekt i handfast form
Enno lever vi i uvissa om 2021 vil bli eit betre år enn fjoråret, men det er uansett på sin plass å reflektere over kva sakprosaåret 2020 har gitt oss med på reisa.
Prosa #1 2021: Sakprosaåret 2020
I Prosas første utgåve i 2021 ser vi tilbake på sakprosaåret 2020 og tar temperaturen på resepsjonsdebatten. Marte Michelets svar på kritikken frå Berggren, Bruland og Tangestuen er utsett til Prosa #2.
2021 #1
Sakprosaåret 2020
I papirutgaven kan du også lese:
«Sakprosaens mange ’eg’»
av Maria Horvei
«De ‘intellektuelle’ og faglitteraturen i offentligheten»
av Eivind Tjønneland
Kritikk
«Levende historie»
Anders Johansen om Mona Ringvej: Landet mot nord. 1000 år. 22 personer. Én historie.
«Unikt portrett av kvinnefellesskap»
Kjetil Røed om Inge Ås: Vi spiste, sov og drakk feminisme.
«Smart og relevant om ‘massene og eliten’»
Gro Jørstad Nilsen om Eirik Høyer Leivestad: Frykt og avsky i demokratiet.
«Når Tvedt ser seg i speilet»
Christine Amadou om Terje Tvedt: Verdenshistorie. Med fortiden som speil.
«’Sjelens sjokolade’ smaker fortsatt»
Aasne Jordheim om tidsskriftet Dyade
Spalter
Nøtta og kjelda: Lars Holm-Hansen
Sakprosa i Norden: Hilde Sandvik