Sakprosa har også estetikk, og den kjem i mange former. I dette nummeret finn du eit knippe tekstar som både omtalar og viser eit spekter av personlege skrivestilar.

Den oversatte filosofien til småforlagene Existenz og H//O//F kretser om det samme spørsmålet: Hvordan overleve på en døende klode?

Maskiner kan nå skrive og skape bilder, men bare mennesker kan både skape og vite at det er det vi gjør. Derfor vil sakprosaister ha nok å gjøre i tiden fremover.

Med introduksjonen av samtalerobotar som ChatGPT blir vi fort overfløymde av tekstar vi ikkje kan gjere greie for opphavet til. Korleis skal vi handtere det?

Vi står på terskelen til en ny æra i skrivekunsten, en tid hvor kunstig intelligens blir en sentral medhjelper som forsterker evnene til forfattere, oversettere, undervisere og alle andre skribenter.

Kunstig intelligens har vore det store temaet på kulturfeltet så langt i 2023. Prosa har difor fått velinformerte skribentar til å belyse både mogelegheiter og risiko ved å ta i bruk skapande kunstig intelligens i språkarbeidet.

Kinas språkpolitikk har ført til stadige skifter av skriftsystem for uigurisk, fra arabisk til kyrillisk, latinsk og uigurisk-arabisk. Abduweli Ayup forteller om hvordan opplevelsen av dette formet hans sterke engasjement for å bevare uigurisk språk og historie.

Det finst framleis skular med plakatar i gangane: «Her snakker vi kun norsk.» Men noko kan vere i ferd med å skje.

Min reise har gått fra muntlig lulesamisk til lulesamisk som skriftlig forskningsspråk. Å skrive på morsmålet tar lenger tid, for jeg må finne og utvikle ord i det som tradisjonelt er et muntlig språk. Likevel gir det en slags frihetsfølelse.

Forfattar og pedagog Agnes Eriksen har arbeidd utrøytteleg for bevaring og revitalisering av kvensk. Men finst det ei framtid der kvensk og norskfinsk språk og kultur igjen er levande og i utvikling – eller er det alt for seint?

Korleis handterer vi i dagens Noreg at mange grupper har ein annan språkleg og kulturell bakgrunn enn majoriteten?

Riksrevisjonens uavhengighet overfor Stortinget har blitt vesentlig styrket etter at institusjonen i 2021 ble gjenstand for omfattende kritikk for å ha latt seg instruere og ikke oppfylt offentlighetsprinsippet.

– Mennesket må vere i sentrum når vi faktisk snakkar om menneske, seier debutant Helle Cecilie Palmer. Ho er kritisk til det byråkratiske språket om dei som har store pleiebehov.

Den internasjonale diskusjonen om postkolonialistiske perspektiv og holocaust som går føre seg no, viser kor komplisert, sårbar og bitter reforhandling av historia kan vere.

Problemet med Marte Michelets fremstilling er ikke hvilke spørsmål hun tar opp, men den manglende viljen og evnen til å undersøke kildematerialet så fordomsfritt som mulig.

’Menneskenatur’, ‘syndig natur’, ‘kropp’, ‘kjøt og blod’ eller berre ‘kjøt’? Ein historisk gjennomgang av omsetjarval for det greske ordet sarx viser korleis både språket og prinsippa for omsetjing har endra seg.