Plagierande podkastar
Ei rekkje kjende podkastar har fått plagiatskuldingar mot seg. Det er ei utfordring for ein sjanger med potensial.
Ei rekkje kjende podkastar har fått plagiatskuldingar mot seg. Det er ei utfordring for ein sjanger med potensial.
– Jeg mener at det eneste som ikke er rekonstruert, er en direktesending der man ikke har rukket å redigere, sier forfatter, dokumentarfilmskaper og professor Nina Grünfeld. Nå skriver hun manus til en TV-serie basert på Berit Reisels bok «Hvor ble det av alt sammen?» Plyndringen av jødene i Norge.
Lydbøker, ebøker, “digitale ressursar”, podkast, film – sakprosaen kan boltre seg i ei mengd ulike format som ikkje eksisterte for berre kort tid sidan. I haustens første Prosa ser vi nærare på konsekvensane.
I krigen i Ukraina er informasjonsutvekslingen som vi er så avhengige av, blitt en del av selve slagmarken.
En naken sofist stiller seg laglig til for hugg ved å kritisere sammensausingen av sak og selv i offentligheten.
Kunnskapslitteraturen har lite kommersielt potensial og blir sjeldan inkludert i innkjøpsordninga. Likevel er han viktig. Vi treng ei utgreiing med framlegg om konkrete tiltak som kan gi betre vilkår for denne litteraturen.
I en ideell verden vil en god bok alltid finne veien til sine lesere. I virkeligheten er forfattere og forlag avhengige av god markedsføring. Hva skal til for å kapre lesernes gunst, og har det blitt forfatterens oppgave å skaffe seg oppmerksomhet for å selge bøker?
Oversettere av eldre tekster må finne idiomatiske uttrykk som en moderne leser kan forstå. Men hvor langt skal vi gå for å tilpasse språket til vår tid?
I de typiske narkobiografiene kan det være vanskelig å vite hva som er moral og hva som er realiteter.
Forsking kan få ny relevans 200 år seinare, seier Vidar Enebakk. At vandringa til den magnetiske nordpolen også har gjort biografien hans om Christopher Hansteen høgaktuell, er berre flaks.
Midt i alt løgn og fanteri tilkjennegir Mímir Kristjánsson en sterk lengsel etter å være oppriktig, med seg selv og sitt syn på verden.
Vi er alle prisgitt historien og vår egen historisitet. Men kjennskap til sjanger og de enkelte fangeberetningenes tilblivelse kan veie noe opp for vår egen tidsavhengige forståelse.
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gammal som han er aktuell, nemleg biografien.
En tegneserie fra 1946 retter sterk kritikk mot brakkebaroner og Hjemmefrontens vegring mot å straffe dem etter krigen. Er serien interessant også i dag?