Artikler

Ingen revolusjon uten aviser

Alle folkelige oppstander som vi kan kalle revolusjonære i det 19. og 20. århundre har blitt begrunnet og spredt gjennom papiret som medium. Det gjelder også i Norge, der redaktørrollen har vært sentral i den revolusjonære mobiliseringen.

Revolusjonære Rosa

Hva var oddsene for at en kortvokst, halt, jødisk kvinne skulle oppnå en politisk stjernestatus på begynnelsen av 1900-tallet? Kate Evans’ kraftfulle tegneseriebiografi om den revolusjonære marxisten Rosa Luxemburg sier noe om hvorfor dette skjedde.

Bygget politikk

De senere årenes internasjonale bølge av bøker om modernisme på begge sider av jernteppet har utfordret mytene om «kommunistisk» arkitektur. Fem tiårs reisevirksomhet til byer de færreste nordmenn har hørt om, er utgangspunktet for Kjartan Fløgstads bidrag til sjangeren.

Gamle visjonar om igjen

TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.

Et lavmælt kampskrift

Med mindre den norske litterære offentlighetens bedrøvelige beskaffenhet har gjort en så forherdet at det ikke lenger finnes håp om bedring, er man ganske enkelt ikke den samme før og etter at man har lest Inger Christensens Hemmelighetstilstanden.

Civitas tid har ennå ikke kommet

TANKESMIER er et ganske nytt fenomen i Norge. Hvordan preger disse tankesmiene den politiske dagsordenen, og hvilke bidrag gir de egentlig til den offentlige debatten? I en serie ser Prosa nærmere på hva som kommer ut fra tankesmienes verksteder.

Vi som er skygger av andre

Se opp for de grå eminensene i sakprosaen! Du finner dem ikke på boklanseringer, hører dem ikke på P2. De går stille i dørene, men har sterk påvirkningskraft. De er usynlige. De er ikke engang skygger av seg selv, men skygger av andre. De er ghostwritere.