Den store, lille kunsten å oversette
Det er oversettelse som er «this little art», en kunstart som Kate Briggs på overbevisende måte viser at er alt annet enn liten.
Det er oversettelse som er «this little art», en kunstart som Kate Briggs på overbevisende måte viser at er alt annet enn liten.
I høst utkommer Jon Michelets sjette og siste roman i serien om de norske krigsseilerne, fem måneder etter hans død. Verket har mange forløpere i Michelets omfangsrike og ujevne, men også engasjerende og gripende, sakprosaforfatterskap.
Hvordan lykkes med å skrive bok om noe man verken forstår eller tror på.
Personlege erfaringar blir politiske innlegg i dei tre første bøkene i serien Norsk røyndom. Samtidig provoserer dei fram mi eiga framandfrykt.
En av Nordens fremste sakprosaforfattere, svenske Sven Lindqvist, har beveget seg i hele det litterære landskapet, med ett unntak – han dikter ikke. Hva er hans hemmelighet?
Når er fotball-litteratur på sitt beste, og hvilke tema preger sjangeren på norsk? Er det tilfeldig at bøkene som utgis til årets VM i Russland, alle er skrevet av menn?
Jan Inge Sørbøs kjærlighetsfylte fortelling om nynorsk litteraturs fødsel og utfoldelse er innsiktsfull, variert – og ganske panegyrisk.
BUDAPEST (PROSA) Ungarn akkurat nå: Apati og oppgitthet etter et valgresultat som la alle drømmer om liberal framgang i grus. En statlig propagandavirksomhet som forgifter det offentlige ordskiftet. Stadig flere som er i tvil om hvorvidt demokratiet og ytringsfriheten lar seg redde. Prosa ser nærmere på situasjonen for sakprosaskriving, kritikk og journalistikk i landet.
Kunst- og samfunnskritikken i Ungarn har stadig dårligere kår. Til tross for essayets tittel finnes det fremdeles kritikk i Ungarn, men den taper mer og mer territorium: Aviser og radiokanaler legges ned, tidsskrifter mister økonomisk støtte, og regjeringsvennlige forretningsmenn kjøper opp alle de mediene de måtte ønske seg. Ser en ung kritiker og kulturjournalist som meg for seg en fremtid i dette landet? Jeg må innrømme at det er vanskelig.
Robert Louis Stevenson er mest berømt som forfatter av spenningsfortellinger, noveller og dikt. Men hans første beskjedne suksess var en sakprosautgivelse. På vandring med et esel i Cevennene, en av friluftslitteraturens store klassikere, er nå for første gang tilgjengelig på norsk.
En dag i slutten av september 1878 la en ung og radmager skotte ut på vandring gjennom den sørfranske fjellkjeden Cevennene. Ennå skulle det gå flere år før han skrev fortellingene som gjorde ham verdensberømt, Skatten på Sjørøverøya, Kidnappet og Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Noen måneder tidligere var hans første bok, reiseskildringen An Inland Voyage, blitt lunkent mottatt. Fra før hadde han fått en håndfull essays og noveller på trykk i ulike tidsskrifter. Han var nesten 28 år gammel og fremdeles økonomisk avhengig av sin far. Og forholdet mellom de to var ikke på sitt beste, for ikke bare hadde presbyterianersønnen åpent erklært seg Darwin-tilhenger, han hadde også innledet et forhold til en gift kvinne fra California. Denne kvinnen hadde for øvrig nylig reist hjem til ektemannen. Skotten som ruslet ned skråningen fra fjellandsbyen Le Monastier sammen med et esel, hadde lite å juble over.
I januar 2018 fikk sju stabile genier (selverklærte, så klart) i oppgave å oversette Michael Wolffs beretning om livet på innsiden av Det hvite hus til norsk på tre uker. Det ble et gruppearbeid litt utenom det vanlige.
Ved 200-årsjubileet er det på sin plass å minnast A.O. Vinje både som sakprosaforfattar og som den første moderne journalisten vår.
Kan oversetteren forandre verden? Ja, sier den tyske filosofen Martin Heidegger – vel å merke til det verre.
WARSZAWA (PROSA): Polen akkurat nå: Et lovverk som vanskeliggjør tilgangen på informasjon, en polarisert samfunnsdebatt og en dyp mistillit mellom innbyggerne og de styrende. Prosa ser nærmere på situasjonen for sakprosaskriving, kritikk og journalistikk i Polen akkurat nå.
Det skjer ikke over natten. «Selvfølgelig er det slik noen steder i verden, men ikke her. Vi er i Europa! EU! Forsvarere av pressefrihet og menneskerettigheter.» Dette refrenget gjentas av mange polakker, og uten at de merker det, blir litt av demokratiet tatt fra dem dag for dag. Bit for bit.