Fortsatt bruker de som kaller seg abortmotstandere, i stor grad bilder for å framstille fostre som selvstendige individer, med egne rettigheter.
Til Prosas siste nummer i 2021 ble jeg bedt om å skrive et essay om to bøker. Den ene var Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéds Hva snakker vi om når vi snakker om abort?, den andre var Hva vil vi med fosterdiagnostikken? av Bjørn M. Hofmann, Eivor A. Oftestad og Morten Magelssen. Jeg har i årtier jobbet med de kvinnehelseproblemene utrygge aborter utgjør i land med streng abortlovgivning, og var glad for oppgaven.
Da artikkelen ble trykket, kom den med en illustrasjon bestående av 16 ultralydbilder av fostre, noe jeg fant problematisk. Illustrasjonen kan kanskje i første omgang virke relevant for omtalen av disse bøkene. Men bruk av slike bilder har en vanskelig historie, og har vist seg å tjene som støtte til dem som vil innskrenke tilgangen til trygge aborttjenester.
I 1965 skapte den svenske fotografen Lennart Nilsson historie med bilder som umiddelbart ble svært berømte. Bildene ble foregitt å være av levende fostre, men viste seg senere å være av døde, aborterte fostre, som var blitt arrangert og lyssatt for å se ut som om de befant seg i livmoren. Fostrene ble framstilt som individer som var uavhengige av den gravide. Makten i disse bildene viste seg å være stor, og de fikk stor politisk betydning. De ble brukt til å konstruere en motsetning mellom gravide og fostre. Fortsatt bruker de som kaller seg abortmotstandere, i stor grad bilder for å framstille fostre som selvstendige individer, med egne rettigheter. I likhet med Nilssons bilder er det mye uredelighet i bruk av slike bilder.
Ved bruken av illustrasjonene i julenummeret har redaksjonen i Prosa dumpet inn i en vanskelig politisk kontrovers. I tillegg kommer at ultralydbildene ser ut til å være av fostre som er langt over abortgrensen. De foregir riktignok å være av fostre i 12. uke, men med den vinklingen som bildene er gjengitt i, virker de betydelig større enn det fostre er på den tiden.
Måten gravide med ønskede graviditeter visualiserer fostre de bærer på, er betydelig annerledes enn gravide som er uønsket gravide. At ultralydbilder ved ønskede graviditeter pryder kjøleskapdører, skal ikke lede oss til å tro at å vise sike bilder alltid er av det gode. Det regnes for brudd på etiske regler når helsepersonell viser ultralydbilder til gravide som skal ta abort.
Blant grupperinger som arbeider for liberalisering av abortlovgivning, diskuteres det om en skal bruke sanne bilder av aborterte fostre som motvekt til abortmotstanderes bruk, men det er også problematisk.
