En refleksjon om bier i økonomien

I Prosa 5/22 anmeldte Eric Nævdal Arild Vatns bok Bærekraftig økonomi. Der kommenterte han Vatns eksempel med bier som samarbeidende organismer, der enkeltindividene sågar «gir opp egen reproduksjon for samfunnets utvikling». Jeg vil ikke mene noe om bienes virkelige verden. Men i bok og melding er overføringsverdi av kunnskap mellom naturvitenskap og samfunnskunnskap tema. Særlig er dette interessant i forholdet mellom økologi og økonomi/sosiologi. Hva kan hentes av innsikter fra det ene feltet for å forstå fenomener innen det andre?

Historisk finnes mange groteske eksempler på at «naturens orden og lover» har blitt brukt til å begrunne konkurranse, krig og rasisme mellom mennesker. Darwins «survival of the fittest» har vært vulgarisert, av krefter som så seg tjente med det, til den «sterkestes rett». I senere perioder har vi fått presentert natursyn der harmoni og likevekt dominerer. I disse dager er kanskje vektleggingen av samarbeid innen og mellom arter mest vanlig. Problemet er at en kan begrunne nær sagt ethvert samfunns- og menneskesyn ved å plukke eksempler fra biologi og økologi.

Er det da slik at mennesket ikke er et dyr? At vi ikke kan forstås med innsikter fra biologi, kjemi, medisin osv.? Skal ikke menneskene leve «i pakt med naturen», på bærekraftig vis? Tvert imot. Av jord er vi kommet, til jord skal vi bli – og på jorden skal forhåpentligvis nye generasjoner oppstå. Men skal det skje, på humant vis, er det ikke tjenlig å sause sammen viten fra ulike fagfelt på anekdotisk måte.

Allerede i 1976 skrev danskene Peder Agger og Jesper Brandt læreboken Om økologi. Der postulerte de at menneskenes forhold til naturen kan beskrives økologisk, men at samfunnets økologiske problemer kun kan forklares samfunnsvitenskapelig.¹ Disse etter mitt syn kloke ord er stadig aktuelle for både økologer, økonomer, miljøaktivister og politikere. De, og vi andre, kan hente lærdom av dette forsøket på å formulere både begrensningene og nytten ved økologien – når menneskesamfunnene nå har desperate behov for raske og grunnleggende endringer.