Hva snakker vi om når vi snakker om sakprosa for ungdom? Og vil ungdom egentlig lese «ungdomslitteratur»? Hilde Slåtto og Joakim Lie har gjort seg mange tanker om dette i arbeidet med å lokke ungdom inn i skriftens verden.
Få stader blir vår tids traume så påtrengjande konkret som hos desperate menneske på flukt. Frilansarane Anders Hammer og Kristina Quintano oppsøkjer det dei fleste av oss stengjer ute.
Pris og ære har tradisjonelt vore vanskelegare tilgjengeleg for kvinner enn for menn. Det viser både Cecilie Arentz-Hansens bidrag til norsk medisinsk historie og Marta Breens påpeiking av at kvinner og menn blir målte mot ulike standardar.
Måten vi snakker om klimaet på, kan påvirke hvordan klimaet blir, mener Cicero-forsker Bård Lahn og filosof Arne Johan Vetlesen.
Arbeidet med å planlegge Prosa begynte allerede sommeren 1994. «Det ble en del møter mellom meg og styret, alt sammen i en god og byggende ånd», forteller tidsskriftets aller første redaktør i dette intervjuet.
Oversettere vet at maskiner ikke helt og fullt kan erstatte levende oversettere. Men vet vi hvorfor? Hjernen vår blir jo ofte sammenliknet med en maskin. Prosa har snakket med lingvisten Terje Lohndal.
Studenter vil heller ha fysiske bøker enn digitale læremidler, viser undersøkelser. Hvorfor er det sånn?
- eller historie skrevet nedenfra. Men hvor nedenfra er det å skrive om Wergeland-søsteren Camilla Collett eller andre fra de mer kondisjonerte klassene, som det blir gjort i en nyutgitt bok? Kanskje det heller er snakk om sidelengs-historier, bemerker den andre av to historikere i denne samtalen om mikrohistorie.
Dørgende kjedelige boktitler, logo som gir assosiasjoner til Felleskjøpet, forlagslokaler som utenfra ser ut som et industribygg med samlebåndsproduksjon. Men tallene peker bare én vei: oppover. Hva er det med Fagbokforlaget?
Samme fredsommelige lynne, to ulike prosjekter: Den ene leser litteraturen i landskapet, den andre møter mennesker og næringsveier. Reiselitteratur kan være så mangt.
Innkjøpsordningen for sakprosa henvender seg til et allment publikum, ifølge innkjøpskriteriene. Går det utover innkjøp av sakprosa som sikter mot å være original i uttrykket?
Alle mener ting om oversettelse, gjerne uten å ane hva som faktisk foregår når noe blir oversatt. For eksempel er det helt vanlig å høre at en oversettelse aldri kan bli en erstatning for originalen. – Men det er jo nettopp det en oversettelse er! forklarer David Bellos.
Opphavsretten er per definisjon individuell. Men av praktiske grunner forvaltes mange av disse rettighetene kollektivt. Er dette i ferd med å endres i en digital tekstkultur? Eller har kollektive løsninger en rolle å spille også i framtiden?
Hvem snakket om dannelse for et par tiår siden? Ingen, bortsett fra en og annen konservativ overlevning. Nå skrives det side opp og side ned om dannelse – hvorfor det?
To av vårens sakprosadebutanter har skrevet bøker om å ”møte veggen”. Jeg møtte dem sammen med psykolog Peder Kjøs, som har bidratt i den ene boken.
Med tellekantsystemet har forskningen blitt mer gjennomsiktig og synlig. Forskningsformidlingen står det derimot dårligere til med. Hva skal til for at tellekantene skal fungere bedre?
