Det motsatte av norsk finnes ikke
Oversettere vet at maskiner ikke helt og fullt kan erstatte levende oversettere. Men vet vi hvorfor? Hjernen vår blir jo ofte sammenliknet med en maskin. Prosa har snakket med lingvisten Terje Lohndal.
Intervju
Den pedagogiske vendingen
Studenter vil heller ha fysiske bøker enn digitale læremidler, viser undersøkelser. Hvorfor er det sånn?
Det store i det lille
- eller historie skrevet nedenfra. Men hvor nedenfra er det å skrive om Wergeland-søsteren Camilla Collett eller andre fra de mer kondisjonerte klassene, som det blir gjort i en nyutgitt bok? Kanskje det heller er snakk om sidelengs-historier, bemerker den andre av to historikere i denne samtalen om mikrohistorie.
Fruktbare forbindelser
Dørgende kjedelige boktitler, logo som gir assosiasjoner til Felleskjøpet, forlagslokaler som utenfra ser ut som et industribygg med samlebåndsproduksjon. Men tallene peker bare én vei: oppover. Hva er det med Fagbokforlaget?
I østerled, i vesterled
Samme fredsommelige lynne, to ulike prosjekter: Den ene leser litteraturen i landskapet, den andre møter mennesker og næringsveier. Reiselitteratur kan være så mangt.
Originalitet: Tja
Innkjøpsordningen for sakprosa henvender seg til et allment publikum, ifølge innkjøpskriteriene. Går det utover innkjøp av sakprosa som sikter mot å være original i uttrykket?
Fisk i øret?
Alle mener ting om oversettelse, gjerne uten å ane hva som faktisk foregår når noe blir oversatt. For eksempel er det helt vanlig å høre at en oversettelse aldri kan bli en erstatning for originalen. – Men det er jo nettopp det en oversettelse er! forklarer David Bellos.
Hva veier tyngst?
Opphavsretten er per definisjon individuell. Men av praktiske grunner forvaltes mange av disse rettighetene kollektivt. Er dette i ferd med å endres i en digital tekstkultur? Eller har kollektive løsninger en rolle å spille også i framtiden?
Dannelse under oppussing
Hvem snakket om dannelse for et par tiår siden? Ingen, bortsett fra en og annen konservativ overlevning. Nå skrives det side opp og side ned om dannelse – hvorfor det?
Sårbar skrift
To av vårens sakprosadebutanter har skrevet bøker om å ”møte veggen”. Jeg møtte dem sammen med psykolog Peder Kjøs, som har bidratt i den ene boken.
Alt blir klart og (u)betydelig
Med tellekantsystemet har forskningen blitt mer gjennomsiktig og synlig. Forskningsformidlingen står det derimot dårligere til med. Hva skal til for at tellekantene skal fungere bedre?
Hvor norsk er en nasjonal forskningskultur - og kan den skrives på engelsk?
Hjelp, den økende bruken av engelsk i akademia vil føre til varig svekkede tenkeevner hos forskerne! Andre hevder at norsk språk er i ferd med å bli en ”verna bedrift”. Og så er det alle nyansene i mellom.
Tekst og teknologi – er lærebokens tid forbi?
Den gamle læreboken med bokbind på som moren din husker fra hun gikk på skolen, finnes knapt i norsk skole lenger. Internett, PC-tilgang og digitale læremidler tar stadig mer læreplass, og moderne bøker skal hele tiden utvikles i samspill med disse. Er den høyt aktede lærebokforfatteren kun et minne fra fordums tid? Hva har Kunnskapsløftet fra 2006 betydd for utviklingen av læremidler i Norge?
Et folk fullt av motsetninger
Da Mette Karlsvik dro til Island for å undersøke tilstanden etter den økonomiske kollapsen, forventet hun å få en slags oversikt. Det hun fant, var noe helt annet.
Disseksjonsdoktor
– Jeg og Karl Ove bodde i samme hus den gangen. En kondemnert gård i Solheimsviken i Bergen. Forfatter Espen Stueland sitter på taket av Grand Hotel i Oslo og snakker om begynnelsen på boken «Gjennom kjøttet.» Den nære bergenskompisen i etasjen over ham er siden blitt mer kjent som forfatteren av «Min kamp.» Stuelands rolle i «Min kamp 5» skal vi komme tilbake til. Her skal det handle om en radikalt annerledes utgivelse som på sitt atskillig mer stillfarne vis må kunne kalles like oppsiktsvekkende. Espen Stuelands 780 sider tykke «Gjennom kjøttet. Disseksjonens og kroppens kulturhistorie» hadde fortjent mer omtale enn den fikk da den kom ut i 2009.
- Da sier jeg: Fuck you
Det glade vanvidd heter Elin Ørjasæters nye bok. Det er en strøm av korrektiver fra den ukorrekte samfunnsdebattanten.
