Kaisa Hansen-Suckow skriver sårt om å være fattig i velstående Norge.

Peter Englund skildrer én avgjørende krigsmåned gjennom 39 historiske personer uten å miste den større sammenhengen av syne.

Reidar Müller fortel klimahistoria med undring og nysgjerrigheit som opnar for å ta mysteriet innover seg på nytt.

Skarpt angrep på rådende museumsideologi hadde tjent på mer nysgjerrighet for rekkevidden av meningsmotstandernes argumenter.

Einar Haakaas løfter fram en viktig og vanskelig sak, men sakprosaen er svekket av slurv.

Syn og Segn holder samtalen i gang – gjennom trøkk, lett vrede, poesi, varme og sårhet.

Historie på tvers veksler elegant mellom detaljerte nærbilder og de lange linjene i historien. Refleksjonsnivået er derimot for overflatisk.

Alfreds Fidjestøl gode fortellergrep viser oss et komplekst ideologisk landskap og lar Georg Johannesen beholde sin aura av uforståelighet.

Det lukter av røyk når forfatteren postulerer sin egen nøytralitet, men Cecilie Hellestveits nye bok er balansert, med interessante drøftinger av juss og politikk i Ukrainakrigen.

Haugianerne har alt hva man kan finne på å kreve av grundighet, oversikt og kritisk refleksjon. Men å lese den, er som å lese en roman.

En tynn liten bok fra 1972, The Limits to Growth, har klort seg fast som et globalt referanseverk. Boka var omdiskutert og ikke særlig leservennlig. Den kan likevel i ettertid ses som et viktig bidrag til vår oppvåkning fra en drøm om evig vekst.

Essaysamlingen Mennesket i dystre tider er dessverre ikke et lyspunkt i filosofens forfatterskap, men gir innblikk i betydningen av fri tenkning.

Jeg har lenge håpet å se en norsk bok som presenterer alternativer til konvensjonell miljøøkonomi basert på solid kunnskap om teoriene som kritiseres. Arild Vatn har skrevet nettopp en slik bok.

Debattbok om Julian Assange lykkes i å overbevise om at den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren er offer for en konspirasjon.

Fraværet av formulerte uenigheter gjør Ytringsfrihetskommisjonens utredning tammere enn den burde være. Fortellergrepet for å inkludere unge lesere er derimot verdt en studie.

Blikk åpner opp for mangfoldet ved selv å være mangfoldig – men kniper også litt igjen.