Likvidasjonen er en kildenær og empirisk overbevisende studie som likevel hadde tjent på klarere analytiske rammer.

Et spennende dypdykk ned i etterretningens og destabiliseringspolitikkens grumsete farvann, med bastante konklusjoner som er forførende, men ikke alltid overbevisende.

Sterke vitnesbyrd løftes frem i Fortellinger om flukt og Budbringeren fra Helvete. Begge bøkene utfordrer blikket på flyktninger og hjelp.

I en verden hvor angsten for å ikke være bra nok er stor og muligheten for sosiale sanksjoner allerede er overveldende, presenterer Espen Gamlund like godt en moralfilosofi som argumenterer for vår rett til å dømme hverandre.

Erle Marie Sørheim leverer et aktuelt forsvar for den skarpe satirens plass i demokratiet, men Karikaturenes historie er langt unna å være et helhetlig oversiktsverk.

Nyanser, mellomposisjoner og selvkritiske blikk på moderniteten har forsvunnet i Gunnar Skirbekks tekstsamling om religion i moderne samfunn.

Hvordan skape en bedre debatt om abort og fosterdiagnostikk? Utvalg og presentasjon av kunnskap er avgjørende.

Dilemmaene står i kø for den som skal forklare klimaproblemene for småbarn.

Debatten om hjemmefronten og holocaust vil ikke bli den samme igjen. Espen Søbyes bok markerer et oppsiktsvekkende og etterlengtet vendepunkt.

To nye, oversatte bøker forsøker å få oss til å tenke grunnleggende annerledes enn det som er vanlig. Men klarer forfatterne det selv?

Ansvarlig styringsparti eller aggressive populister? Konsensus eller konfrontasjon? To nye bøker viser fra hvert sitt utgangspunkt hvordan Arbeiderpartiet sliter med å finne et nytt ståsted i et krevende politisk landskap.

Dingstad viser en antisemittisme i Hamsuns skrifter vi har unnlatt å ta opp i full bredde, men som det nå vil være umulig å late som ikke eksisterer.

Det er noe grensesprengende dypt og mørkt i disse beretningene om omsorgspersoner som går i oppløsning rett for øynene på sine barn.

I Bruddet viser Yohan Shanmugaratnam og Line Ørnes Søndergaard hvem som må betale prisen for politikernes korttenkthet. Boken er politisk slagferdig, men kommer aldri helt nær de portretterte.

Åsmund Forfang har gått til kildene og gitt oss et klart, nyansert, forståelig og troverdig bilde av en viktig del av norsk historie, slik ingen har gjort det før.

I Mona Ringvejs uvanlige historieskriving går formidlingen av kunnskap sammen med kritisk refleksjon over kunnskapsdannelsens betingelser.