Vi forskere må slutte å ha dårlig samvittighet når vi formidler. Da må vi faktisk belønnes for det.

I min naivitet trodde jeg at universitetets rolle var å gi studentene mulighet til refleksjon. I stedet møtte kolleger meg med påstander om vranglære, og jeg forstod at det jeg drev med, var en trussel for instituttets strategi.

«Skrem de ansatte slik at du slipper å sensurere dem fra oven – den sensur de påfører seg selv i frykt for å trå over noen grense, er langt mer effektiv.»

En kommentar til Innst. 169 L (2023–2024) om Lov om universiteter og høyskoler

Både næringsliv og politikk kan truge den akademiske fridomen. Men han blir også truga frå innsida.

Scholars at Risk gjev forfølgde akademikarar vern og arbeid ved vertsinstitusjonar over heile verda. No kjem mange av søkjarane frå Palestina.

Anne Kalvigs bok Kjønnstru er så irriterende at det er mer interessant å finne ut hvorfor den irriterer, enn hva den faktisk sier.

Oddmund Løkensgard Hoel, minister for forsking og høgare utdanning, set den akademiske fridomen høgt. Men han fryktar at merksemda rundt temaet kan få uheldige konsekvensar.

Forskere har frihet til å søke sannheten på den måten de vil, men denne friheten er truet fra mange kanter. Nummeret er det første med Roman Linneberg Eliassen som redaktør.

7. oktober-krigen er ikke den første israelske krigen mot Gaza eller palestinerne. Heller ikke er Israel den eneste staten i Midtøsten som får terrorisere en hel befolkning mens vestlige land, som ellers er dypt involvert i regionen, ser en annen vei.

Du ble født på Jordens dag, 22. april 2021. Midt under pandemien, i en krise drevet fram av avskoging, habitatødeleggelse og klimaendringer. Jeg skjønner nå hvorfor enkelte velger å ikke få barn, men du var alltid ønsket, mijo. Jeg lurer på hvordan du vil betrakte våre beslutninger og handlinger, eller rettere sagt mangel på beslutninger og handlinger. Og siden du ikke arver jorden av meg, men jeg låner den av deg, er jeg lei for hvordan det har blitt, nene. Jeg vet ikke hva jeg skal si om framtidsutsiktene.

Prosa-redaksjonen tar juleferie, og med det er også redaktørperioden 2019–2023 avslutta. Takk for følget, og måtte det nye året bli betre enn det gamle!

Konklusjonen på tre års tidsskriftturné: Et smalt tidsskrift strekker seg alltid også utover seg selv. Et tidsskrift er det motsatte av kulturindustri.

Kjend i si samtid, gløymd av ettertida. Biografien om den sørsamiske misjonæren Edvard Masoni vart til som eit gravande samarbeidsprosjekt.

Mange menneske må samarbeide for at eit bokprosjekt skal bli realisert. Er dei skikkeleg heldige, får dei også møte kvarandre.

I årets siste utgåve av Prosa kan du lese om korleis ulike fagfolk opplever samarbeidet om ei bokutgjeving. Vi rettar også søkelyset mot ulike sider av livet som frilansar i ein bransje som trass gode støtteordningar krev stor innsats og risikovilje frå sentrale fagfolk.