Kunstig intelligens og den menneskelige skaperkraftens fremtid
Maskiner kan nå skrive og skape bilder, men bare mennesker kan både skape og vite at det er det vi gjør. Derfor vil sakprosaister ha nok å gjøre i tiden fremover.
Artikler
Kjelde: ChatGPT
Med introduksjonen av samtalerobotar som ChatGPT blir vi fort overfløymde av tekstar vi ikkje kan gjere greie for opphavet til. Korleis skal vi handtere det?
Den kunstige forfatterens fremtid
Vi står på terskelen til en ny æra i skrivekunsten, en tid hvor kunstig intelligens blir en sentral medhjelper som forsterker evnene til forfattere, oversettere, undervisere og alle andre skribenter.
Prosa #4 23: Kunstig intelligens
Kunstig intelligens har vore det store temaet på kulturfeltet så langt i 2023. Prosa har difor fått velinformerte skribentar til å belyse både mogelegheiter og risiko ved å ta i bruk skapande kunstig intelligens i språkarbeidet.
Tapt i skrift- og språkendring
Kinas språkpolitikk har ført til stadige skifter av skriftsystem for uigurisk, fra arabisk til kyrillisk, latinsk og uigurisk-arabisk. Abduweli Ayup forteller om hvordan opplevelsen av dette formet hans sterke engasjement for å bevare uigurisk språk og historie.
Lyden av mangfald i klasserommet
Det finst framleis skular med plakatar i gangane: «Her snakker vi kun norsk.» Men noko kan vere i ferd med å skje.
Gaven fra mor
Min reise har gått fra muntlig lulesamisk til lulesamisk som skriftlig forskningsspråk. Å skrive på morsmålet tar lenger tid, for jeg må finne og utvikle ord i det som tradisjonelt er et muntlig språk. Likevel gir det en slags frihetsfølelse.
Eit vått fotavtrykk på ei steinhelle
Forfattar og pedagog Agnes Eriksen har arbeidd utrøytteleg for bevaring og revitalisering av kvensk. Men finst det ei framtid der kvensk og norskfinsk språk og kultur igjen er levande og i utvikling – eller er det alt for seint?
Prosa #3 23: Morsmål
Korleis handterer vi i dagens Noreg at mange grupper har ein annan språkleg og kulturell bakgrunn enn majoriteten?
Riksrevisjonen – et viktig kontrollorgan
Riksrevisjonens uavhengighet overfor Stortinget har blitt vesentlig styrket etter at institusjonen i 2021 ble gjenstand for omfattende kritikk for å ha latt seg instruere og ikke oppfylt offentlighetsprinsippet.
Ord for Aurora
– Mennesket må vere i sentrum når vi faktisk snakkar om menneske, seier debutant Helle Cecilie Palmer. Ho er kritisk til det byråkratiske språket om dei som har store pleiebehov.
Historia reforhandla
Den internasjonale diskusjonen om postkolonialistiske perspektiv og holocaust som går føre seg no, viser kor komplisert, sårbar og bitter reforhandling av historia kan vere.
Debatt uten ende? «Michelet-debatten» etter nyutgivelsen av Hva visste Hjemmefronten?
Problemet med Marte Michelets fremstilling er ikke hvilke spørsmål hun tar opp, men den manglende viljen og evnen til å undersøke kildematerialet så fordomsfritt som mulig.
Kjøtet revidert: Om bibelomsetjing til norsk
’Menneskenatur’, ‘syndig natur’, ‘kropp’, ‘kjøt og blod’ eller berre ‘kjøt’? Ein historisk gjennomgang av omsetjarval for det greske ordet sarx viser korleis både språket og prinsippa for omsetjing har endra seg.
Et ess på hånda? 22. juli-ordskiftet og forestillingen om politiske spill-sfærer
I Utøya-kortet viser Snorre Valen hvordan mange av de som ble direkte rammet av terroren 22. juli 2011 har blitt hindret i å fortelle om erfaringene sine. Lest i et relasjonelt perspektiv sier boka også noe vesentlig om hvordan det er mulig å la andre komme til orde.
Prosa #2 2023: Revisjon
Årets andre utgåve av Prosa ser nærare på ulike former for revisjonsprosessar.
