Om planene for Prosa fremover

Jeg sitter og skriver på lederartikkelen når min far, litteraturprofessor og oversetter av tysk filosofi, ringer.

– Hei, sønn. Åssen går det med lederartikkelen?

Jo, tror det går bra, tror jeg begynner å få dreisen …

– Bra, du får vel tydelig frem hva prosjektet ditt med Prosa er, da?

Ja, nei, det er så lite plass, og jeg må si noe viktig om temaet for utgaven, akademisk frihet.

– Gjesp. Friheten til å skrive akademisk prosa i stilløs mellomstil?

En stor andel av leserne er akademikere, og jeg har en ambisjon om å dekke mer av sakprosafeltet og interessefeltet for NFFOs medlemmer.

– Jeg regner med det blir noe mer om oversettelse fremover, det jeg holder på med.

Ja, jeg har tenkt at …

– Jeg har nettopp levert en oversettelse til forlaget og forordet til den andre oversettelsen jeg gjorde forrige uke, forrige uke var vi forresten i Berlin, og Fivel (katten, red. anm.) har det bra, og nå sitter jeg med korrekturen på den oversettelsen du veit, men jeg må bare si: mye å gjøre, dårlig betaling, kan du ikke få med noe om dette i Prosa? Og i forrige uke fikk jeg royalty for den glimrende fagboka jeg skreiv, hehe, holder vel til to vindunker.

Jeg mener det skal være en sentral oppgave for Prosa å tematisere de økonomiske vilkårene for å skrive og oversette sakprosa.

– Hvordan går det med barnebarnet mitt, får vesletassen lest nok?

Sakprosa for barn må få større oppmerksomhet.

– Du må få med noe om ultraprosessert mat, det er livsfarlig.

Ja, jeg vet du mener det.

– Og så må du ikke spare på kruttet om politikere som nå vil spare på alt, bortsett fra på våpen!

Jeg vet ikke helt med det, men Prosa skal være politisk aktuelt, sette makten og maktens dokumenter under lupen og gå mer i dybden enn dagspressen.

– Du må få med noe om planen din for Prosa i lederen.

Men tidsskriftets natur er organisk, så det er litt kunstig å skrive en stiv programerklæring, liksom, men det går jo an å gi en pekepinn, kanskje, men det er så lite plass i en leder.

– Har du ikke seks ledere i året å breie deg på?

Vi reduserer antallet utgaver fra seks til fire i året, men utgavene blir fyldigere, og så kan det bli rom for å bruke nettet litt mer.

– Jaså, du satser tungt?! Skal du spare penger?

Nei, vi sparer ikke noe penger på det, med like mye trykk og like mange bidragsytere.

– Jeg har mange venner som kan skrive for deg.

Jeg har en ambisjon om å rekruttere nye, yngre, og et mangfold av skribenter.

– Ikke noe Amerika-nytt, takk, det holder med Norsk amerikakringkasting, Amerikamorgen og Amerikarevyen.

Jeg er faktisk innom USA i lederen …

– Du må si noe om prosjektet ditt i lederen!

Men jeg har ikke plass i lederen.

– Da får du ta det på sisteplass! Og ikke noe tull og tøys, tidsskrift er seriøse saker.

Klart det, takk, pappa.