Var «seksårsreformen» en god idé?

Den økonomiske eliten har en del å vinne på ideen om en «egentlig» øvrighet bestående av bedrevitende akademikere, merkelige kunstnere og skumle eller utakknemlige utlendinger.

Nordmenn flest er statsfinansielle minusvarianter.

Kan de iherdige forsøkene på å forstå barna være et tegn på at vi ikke forstår oss selv?

Barn er så verdifulle at vi knapt finner ordene for det. Samtidig behandler vi dem som om de knapt har verdi i det hele tatt.

Hva er de for noe, hva er de verdt, og hva bør de lese? Årets siste utgave av Prosa er viet temaet Barn.

«Den gang var jeg Geir, som betyr spyd på norrønt, mens nå er jeg blitt Thomas, tvileren.» Essay om Thomas Hylland Eriksen i anledning hans 50-årsdag i 2012.

Kommentar: En levende samtale om kunst og kultur er i allmennhetens interesse. Den kan være i ferd med å dø.

Hvorfor har jeg blitt Prosa-redaktør?

Dessverre kan man ikke si at økonomer flest skriver økonomisk.

Intervju med oversetter Inger Sverreson Holmes om rettighetskamp, 1. mai-tog og oversettergjerningen.

En av de største sakprosasatsningene for barn i Europa noensinne. Nå er endelig Lille norske leksikon lansert, men vil det bli lest?

Faglige, nøkterne politikere har vært umoderne i årevis. Nå kan de kanskje bli moderne igjen?

Skillet mellom skjønn og sak er en stor begrensning for forfatteres kreativitet og utfoldelse.

Under pandemien oppdaga mange frilansarar og kulturarbeidarar at inntektene deira fall bort over natta. Kunne borgarløn ha vore ei løysing?

Med sin pengesekk har Fritt Ord i 50 år vært med å bygge norsk ytringskultur og satt premissene i viktige debatter. Det har ikke alltid vært positivt eller vært med på å utvide ytringsrommet i norsk offentlighet.