Faglige, nøkterne politikere har vært umoderne i årevis. Nå kan de kanskje bli moderne igjen?

Prosa avholder kritikkonkurranse for unge under 30 år.

Skillet mellom skjønn og sak er en stor begrensning for forfatteres kreativitet og utfoldelse.

Under pandemien oppdaga mange frilansarar og kulturarbeidarar at inntektene deira fall bort over natta. Kunne borgarløn ha vore ei løysing?

Med sin pengesekk har Fritt Ord i 50 år vært med å bygge norsk ytringskultur og satt premissene i viktige debatter. Det har ikke alltid vært positivt eller vært med på å utvide ytringsrommet i norsk offentlighet.

Å gjøre det selv, er intenst frigjørende.

Kva vil regjeringa gjere for frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande?

Sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar er frustrerte over trygdesystemet. Mange slit med å finne ut av rettane sine. Er det håp om betring?

Et nummer om trygd og selvhjelp

I Torgeir Wittersø Skanckes bok får uglene fortelle både om sin egenverdi og verdien de har for oss. Det kan bidra til å redde dem.

Humboldts idealer danner grunnlaget for vår forståelse av vitenskapens formål og akademisk frihet den dag i dag.

Wilhelm von Humboldts klassiske tekst om akademisk frihet fra 1809/1810, oversatt av Regine Rørstad Torbjørnsen.

Intervju med oversetter Kaja Rindal Bakkejord

Tidsskrift er seriøse saker.

Den største trusselen mot akademiske ytringer er ikke mangel på frihet, men mangel på trygghet.

Hendelsene som førte til NTNU-rektorens avgang, har åpnet en debatt om den akademiske ytringsfrihetens fremtid. Om vi gjenoppdager forskerens rolle, kan vi kanskje vinne tilbake det vi en gang tok for gitt.