I årets siste utgåve av Prosa kan du lese om korleis ulike fagfolk opplever samarbeidet om ei bokutgjeving. Vi rettar også søkelyset mot ulike sider av livet som frilansar i ein bransje som trass gode støtteordningar krev stor innsats og risikovilje frå sentrale fagfolk.
Hans har en lysende idé han vil utforske i et stort og spennende bokprosjekt. Han har bare ikke fått skrevet noe ennå. – Nå skal du høre her, sier jeg til Hans. – Så skal jeg fortelle deg hva du ikke må gjøre.
Fugleaktivist og bokdebutant Martin Eggen vil skape miljøengasjement ved å ta dei store omgrepa «heim». Med kjærleik som drivkraft skildrar han farane som trugar fuglane.
Hvis både forlagene, oversetterne og leserne vil ha boka ferdig så fort som råd er, overlever ikke oversetteriet som håndverk.
En biografi, en populærvitenskapelig fagbok og en reiseskildring. Her har forfatterne tatt mange stilvalg. Hva er effekten av disse valgene?
Prosa har blitt kåra til Årets nordiske kulturtidsskrift 2023! Redaktør Merete Røsvik tok imot prisen under bokmessa i Helsinki 28. oktober.
Sakprosa har også estetikk, og den kjem i mange former. I dette nummeret finn du eit knippe tekstar som både omtalar og viser eit spekter av personlege skrivestilar.
Den oversatte filosofien til småforlagene Existenz og H//O//F kretser om det samme spørsmålet: Hvordan overleve på en døende klode?
Maskiner kan nå skrive og skape bilder, men bare mennesker kan både skape og vite at det er det vi gjør. Derfor vil sakprosaister ha nok å gjøre i tiden fremover.
Med introduksjonen av samtalerobotar som ChatGPT blir vi fort overfløymde av tekstar vi ikkje kan gjere greie for opphavet til. Korleis skal vi handtere det?
Vi står på terskelen til en ny æra i skrivekunsten, en tid hvor kunstig intelligens blir en sentral medhjelper som forsterker evnene til forfattere, oversettere, undervisere og alle andre skribenter.
Kunstig intelligens har vore det store temaet på kulturfeltet så langt i 2023. Prosa har difor fått velinformerte skribentar til å belyse både mogelegheiter og risiko ved å ta i bruk skapande kunstig intelligens i språkarbeidet.
Kinas språkpolitikk har ført til stadige skifter av skriftsystem for uigurisk, fra arabisk til kyrillisk, latinsk og uigurisk-arabisk. Abduweli Ayup forteller om hvordan opplevelsen av dette formet hans sterke engasjement for å bevare uigurisk språk og historie.
Det finst framleis skular med plakatar i gangane: «Her snakker vi kun norsk.» Men noko kan vere i ferd med å skje.
Min reise har gått fra muntlig lulesamisk til lulesamisk som skriftlig forskningsspråk. Å skrive på morsmålet tar lenger tid, for jeg må finne og utvikle ord i det som tradisjonelt er et muntlig språk. Likevel gir det en slags frihetsfølelse.
Forfattar og pedagog Agnes Eriksen har arbeidd utrøytteleg for bevaring og revitalisering av kvensk. Men finst det ei framtid der kvensk og norskfinsk språk og kultur igjen er levande og i utvikling – eller er det alt for seint?
