Lyden av Noreg – og orda bakom
Er “det norske” i musikken noko meir og anna enn det folkemusikken representerer? Det er eit gjennomgåande spørsmål i den norske musikkhistorieskrivinga dei siste 200 åra.
Artikler
Far etter folk flest
No skal det avgjerast korleis Noreg skal sjå ut med Segway. Folk kjem til å døy, men det er det verdt.
Språkhistorie og symbolmakt
Ikkje alt er kjent. Derfor trengst det ein gjennomgang av nokre sentrale hendingar i norsk språkhistorie – ein ideologikritisk “arkeologi” (for å tale med Foucault).
Historier fra fronten
Norge kom seg gjennom 1. verdenskrig uten å bli dratt inn i den, men en rekke nordmenn kjempet likevel ved fronten. De var eventyrlystne sjøfolk eller pliktoppfyllende emigranter. Noen av dem fikk også skrevet ned sine historier.
Refrenger fra et liv
Jeg tror ikke på datostempler. Jeg tror ikke at de tingene man en gang elsket, forsvinner etter hvert som man vokser opp og begynner å like andre ting.
Å skrive fram ein nasjon
Alle forfattarar er barn av si tid, men dei store forfattarane overskrid tida dei lever i. Kan ein seie det same om litteraturhistorikarane?
Dei olympiske kneikane
Då Oslo arrangerte OL i 1952, vart folk bedne om å innlosjere dei frivillige i stova. Betalinga var 5,5 meter lakenstoff og lodd i eit billettlotteri. Slik er det ikkje lenger.
Gjensyn med Camus
Albert Camus’ tekster kan fortsatt leses med utbytte. Både på grunn av de litterære kvalitetene, og fordi hans form for eksistensialisme er en evig påminnelse om nødvendigheten av å gjøre opprør mot det totalitære.
Første seilas med BOK365
Pur egoisme og noen grunnleggende ideer. Det var de første spirene til liv for nettmagasinet BOK365.no.
Et lite bibliotek i Detroit
Gir skjebnen til biblioteket i Detroit et bilde av hva som også kan skje i Norge?
Kvinners stemmer
Hvilke historier fortelles når stemmerettsjubileet feires med nitten bøker? Og hva forteller samtidens stemmer om dagens kvinnekamp?
Så sant som det er sagt?
Statleg sektor veks, og då kan gode råd vere så dyre dei vil. Konsulentselskapa har kome for å bli og hjelper det offentlege med alt frå skattekort til skilting. Somme av desse selskapa skal hjelpe statsinstansane med kommunikasjon og profilering, slik at dei framstår (og er) pålitelege. Men korleis skriv desse PR-byråa om seg sjølve?
Å Pythagoras, hvorfor avverget du ikke denne flommen?
Opphavsmannen til essaysjangeren visste knapt hva han satte i gang. Men han sukket allerede over sin egen skriftproduksjon. Hva skal vi da si til bølgen av essaysamlinger anno 2013? Jeg leser Montaignes over fem hundre år gamle “forsøk” i tre oversatte bind og Arne Melbergs essayantologi fra i høst sammen med fjorårets norske essayister.
Samtalane i krokane
Samtalane i krokane. Ikkje om Dag Solstads siste bok er ein roman eller ikkje (svaret er nei), eller om lyrikken får eit oppsving med sosiale medium (svaret er njaa), eller om ein eigentleg er litt redd statssekretær Knut Olav Åmås, sjølv om bransjen kjenner han (svaret er ja). Samtalane i krokane handlar om kva bokhandlarkjede som går ned først i 2014. Er ikkje det ein sunn bransje, kanskje? Hæ?
Raude kinn, rosa tal og alt anna enn litteratur
Det motsatte av norsk finnes ikke
Oversettere vet at maskiner ikke helt og fullt kan erstatte levende oversettere. Men vet vi hvorfor? Hjernen vår blir jo ofte sammenliknet med en maskin. Prosa har snakket med lingvisten Terje Lohndal.
